SYDPOLEN 'LAST DEGREE' 2010

Lørdag 18. desember
Vi har fått opplyst at Marit kommer til Oslo tirsdag kveld.

Fredag 17. desember: I Punta Arenas

Marit og Terry har hatt en hyggelig lunch og middag sammen. Etter det vi vet flyr de til Santiago i kveld eller i morgen tidlig. Terry reiser så hjem til Australia via Buenos Aires, hvor han skal tilbringer en dag hos sin søster. Marits reiseplan hjem til Oslo er pt ikke kjent.

Vi har hatt en vindfull natt og morgen. Etter hvert sluttet det å blåse og vi fiikk en stille dag.

Feiringen av turen vår ble forholdsvis kort. Marit og Terry kom seg med et fly til Punta Arenas kl 15 lokal tid. De har begge vært trygge på at de skulle komme seg med et fly ut fra Antarktis og hjemover før jul. Men kanskje ikke så snart.

Overgangen til sivilisasjonen igjen føltes stor for de begge. Å sitte i en stol, ta en varm dusj og ligge i en god seng føles som en luksus uten like. De overnatter i Punta Arenas og vil i morgen jobbe for å komme seg hjem raskest mulig.

Onsdag 15. desember- dag 6: På Sydpolen
De siste 13 km til sydpolpunktet ble til 17 km. Forskere hadde lagt en strømførende kabel på 10 km på tvers av vår rute. Den fikk vi ikke lov å krysse. Vi viste om den, men vi hadde håpet at den ikke skulle gitt oss en så lang omvei.

Inntrykket som møtte oss på den amerikanske sydpolbasen var et virvar av installasjoner, bygninger og tunge kjøretøy. Amundsen ville nok snudd seg i sin grav om han hadde sett det. Uansett, det var fantastisk å komme til Sydpolen. Et mål var nådd, og vi har hatt en fin tur. Men med minus 25-30 grader, og til tider en del vind, har det vært en barsk tur.

Vi har trolig satt ny rekord med bilder fra den sermonielle Sydpolen hvor metallkkulen står.  Den geografiske Sydpolen ligger imidlertid nå noen meter unna metallkula, og enda lenger unna basen. Isen på Sydpolen flytter på seg med en hastighet av 10 m i året.

Bilde viser fra venstre Terry, Christian og Marit.

Metallkulen har forresten et hakk i seg. På starten av 90-tallet dundret to nordmenn inn i kulen. De glemte at det tar tid å stoppe en tung pulk.

Etter at vi hadde tatt mange bilder ute fikk vi omvisning på basen og vi kjøpte mange souvenirer. (Nei Silje  - det er ikke julegaver til deg. Det innser jeg at det er for sent å kjøpe om du skal få de til jul.) Det er merkelig å sitte i en stol og ikke høre vinden ule. Inne på den varme basen tok det ikke lang tid før det begynte å lukte av oss.

I skrivende stund sitter vi på flyet på vei til ALE basen på Union Glacier. Der venter festmiddag/festnattmat. Vi lander kl 00.30.

Vi hilser hjem til familie, venner, kjente og kjære, og takker for mottatte hilsner.

Tirsdag 14. desember - dag 5: 99 år siden Amundsen kom til Sydpolen
Vi våknet opp til en praktfull dag og vi hadde en fin frokost med god varme i teltet.

I hele dag har vi hatt sol fra skyfri himmel, blikk stille og kun ca - 24 grader. Det ser ut til å bli den fine avslutningen på turen som vi håpet på. Tidvis har vi hatt svært trått føre. Men det det la ingen demper på opplevelsen. Slikt føre har antagelig Amundsen også hatt for 99 år siden.

Vi har gått 23 km i dag og vi er nå 13 km fra Sydpolen. Med en god middag og et obligatorisk bilde feiret vi at det i dag er 99 år siden Amundsen kom til Sydpolen.

Bilde, - fra venstre:  Christian - Marit og Terry.

Mandag 13. desember - dag 4: Snart på Sydpolen
Vår mann fra Perth, Terry,  satte i dag ny personlig rekord med ski og tung pulk med 23 km. Marit og jeg fryder oss over å se fremgangen hans på ski fra dag til dag. Dessuten, han gikk i dag foran med kompasset og sørget for at vi hadde kurs rett syd som om han ikke hadde gjort noe annet hele livet .

Vi nyter dagen og livet her alle tre, og vi savner i grunn lite selv om det er svinaktig kaldt.  Vi har imidlertid en vakker midnattsol, og det er rent og vakkert rundt oss. Stor

Vt sett har vi ok skiforhold selv om gliden er dårlig og vi har noe sastrugi (sneskavler) .

Temperaturforskjellen i og utenfor teltet  fascinerer. I teltet er det nå + 20 grader. Ute er det - 30.  Solen stråler intenst på teltduken og bidrar ikke ubetydelig til oppvarmingen av teltet.

Vi er nå 36 km fra Sydpolpunktet. Vi regner med å være der onsdag ved lunch tider (kl 13) - ca kl 18 norsk tid.

Det merkes at vi nærmer oss polen og 'sivilisasjonen'. For litt siden så og hørte vi fly. Det var et fly fra US Coast Guard med forsyninger til  Sydpolbasen, som er stor og trenger en jevn tilførsel av forsyninger.

Pga dårlig satelittkommunikasjonsforhold får dere ikke bild fra oss i dag.

dag har vi hatt en utrolig fin dag med bare - 25 grader, sol fra skyfri himmel og nesten vindstille. Vi er alle i godt humør. Hadde alle dager bare vært som denne her nede.

Mens vi gikk med rolige skritt sydover, over og rundt sastrugi, drev tankene fritt om mange hyggelige opplevelser i f.eks. Nordmarka, Bogstadveien i Oslo, Grønland, Brasil og mange andre steder. Det er utrolig hva som plutselig popper opp fra hukommelsen når en går slik og på et vis "ikke tenker på noe". Pausene benytter vi flittig til å ta bilder av naturen og saker som betyr noe for oss. Litt PR for det varme Brynje undertøyet vårt er i høyeste grad berettiget. Det virker som om alle bruker det her nede.

Dagens distanse ble 21 km. Vi er nå 59 km fra Sydpolen. Marit og Terry (fra Perth i Australia) har i dag igjen satt ny personlig 'lengst syd' rekord.

Går alt etter planen er vi på Sydpolen onsdag etter lunch.

Marit hilser til Torill og takker for brev.

Lørdag 11. desember - dag 2: Godt igang
I dag våknet vi håpeløst seint, kl 0730 - en time etter planen.  Neste gang noe slikt skjer får jeg (Christian) nok en alvorlig ripe i lakken.

Jeg er nemlig streng på at vi alle skal være trofast mot den tidsplanen vi har blitt enig om fordi det gir minst plunder og heft og irritasjon for alle. Særlig er det viktig etter pauser. De fleste vet godt hvor irriterende det er å stå å vente i kulden på en som ikke er klar når en har blitt enig om det .Men denne ganger  slapp jeg lett unn. Få har noe i mot en time ekstra i en varm sovepose.

I dag har det vært kaldt. Vi har hatt  - 30 grader, noe vind, høyt skydekke og tilløp til sol. Vi har hatt noe skavlete (sastrugi) underlag.Til tross for det nyter vi turen og synes at det er synd at ikke flere får oppleve dette.

Vi har i dag gått 16,7 km og vi er 79,9 km fra Sydpolen.

Fredag 10. desember - dag 1: Plutselig kom vi igang
Vi kom sent i seng i går, men vi var allikevel tidlig oppe for å få med oss en herlig frokost med bacon, egg, stekte poteter, youghurt, ferskt brød og masser av pålegg i ALE teltet.

Plutselig fikk vi beskjed om at det bød seg en mulighet til å bli fløyet ut til 89 grader hvor vi skulle starte turen. Et værvindu hadde åpnet seg og et DC3 fly skulle inn til Sydpolen for å fly ut en gruppe. Den anledningen kunne vi ikke la gå fra oss.  I all hast tok vi en siste sjekk av utstyret, pakket de siste sakene våre og gikk ombord i flyet. Og så var turen i gang for Marit, Terry og undertegnede (Christian).

Flyturen tok 3,5 timer. Det ble en spesiell flytur med veteranflyet. Vi så ikke stort pga dålig vær hele veien.

100 km fra Sydpolen, 2700 moh, landet vi. Turens alvor gikk opp for oss i det vi gikk ut av det forholdsvis varme flyet til - 30 grader og frisk vind.   Nå er det alvor - skal vi overleve så er det kun opp til oss.

Etter en drøy time på ski hadde vi god varme i kroppen og det var tid for å slå opp telt. Vi må ta det litt rolig i starten. Terry må tilvendes høyden så han ikke får høydesyke (Marit og Christian er tilvendt. De var for noen dager siden på Mt Vinson).

Vi hadde en fantastisk hyggelig kveld. Artige historier fra Australia og Norge ble det mange av.  Terry viste bilder fra sin trening til denne turen, med trekking av bildekk  i  35 graders varme på øde strender.

I dag har vi lært at en ikke skal stå bak en DC3  i - 30 grader når den sparker fra for å ta av. Det var kaldt !

Bildet viser Christian, Marit  og Terry.

Karl Samsing fra Santiago skulle egentlig vært med på turen. Han valgte imidlertid i siste øyeblikk å ikke bli med på turen fordi han var redd for å ikke komme hjem til familien til jul pga været.