Dagbok Mt. Vinson (4897 m) 2010

Tirsdag 14. desember: I Puntas Arenas
Tommy har rapportert at Trond reiste hjemover fra Puntas Arenas i dag. Selv reiser han først i morgen.

Fra Puntas Arenas flyr de til Santiago og så til Oslo. Antagelig er de da hjemme ihenholdsvis torsdag og fredag. Om vi får vite når de lander i Oslo så skal vi legge det ut her. Men de rekker nok fint å få kjøpt julegaver før jul.

Ellers bekrefter Trond at de har hatt en fantastisk tur.

Etter det Christian, som er på vei mot Sydpolen, har fått opplyst fra sin kontakt på ALE basen skal Tommy og Trond  ha kommet seg på et fly til Puntas Arenas mandag kveld.

Lørdag 11. / Søndag 12 desember: Vi venter
Tommy og Trond har  ventet på transport til Puntas Arenas. Der er nå ganske utålmodige etter å komme seg hjem. Kommer de seg hjemover i morgen ?

Årets sesong i Antarktis har vært meget ruskete mht været. Nå må det da bli stabilt bra vær snart !

Fredag 10. desember: Baconfrokost med nystekt brød
Vi kom sent i seng i går men vi var allikevel tidlig oppe i dag for å få med oss en herlig frokost med bacon, egg, stekte poteter, youghurt, ferskt brød og masser av pålegg.

Vår planlagte dag med avslapping ble det imidlertid ikke noe av for noen av oss. Marit og undertegnede, og nytt ekspedisjonsmedlem, Terry Jordan, fikk plutselig beskjed om at det bød seg en mulighet til å bli flydd ut til 89 grader syd hvor Last Degree turen skulle starte. Den anledningen kunne vi ikke la gå fra oss. I all hast sjekket vi utstyr, pakket og gjorde oss klar for avreise.

Tommy og Trond få i hvertfall slappet av. På grunn av dårlig vær går flyet til Puntas Arenas trolig først på søndag.

Med dette er avsluttes Mt Vinson dagboka. De som fortsatt vil følge med på Latitudes tur i Antarktis kan gjøre det på dagboka for Last Degree.

Torsdag 9. desember - dag12: Retur til BC og til ALE base Union Glacier.
Vi våknet opp til en drømmemorgen i High Camp uten vind og med sol fra skyfri himmel.

Mens 4 lag gikk oppover mot toppen gikk vi nedover fjellet via Low Camp til  BC. Vi følte ikke for å ta turen opp på toppen enda en gang. Selv med tunge ryggsekker og pulk (fra LC) gikk turen som en drøm. I fin stil ankom vi BC med kun små gnagsår. Etter vel 6 timer kom flyet som skulle ta oss til ALE basen på Union Glacier.

Vi fikk en vanvittg fin flytur i lav høyde over fjellpass og drøssevis av fine fjell og breer. Vi ankom ALE basen kl 2230.

I skrivende stund roer vi ned på basen. Tommy og Trond skal hjem til Norge. Pga været går antagelig flyet deres til Puntas Arenas først på søndag. Marit og undertegnede blir igjen for å gå Last Degree turen  -  ca 111 km fra 89 grader til Sydpolpunktet.

Onsdag  8. desember - dag 11: Kl 15 lokal tid - på toppen !
Vi tuslet avgårde fra High Camp i solskinn og lite vind i dag tidlig. Nøyaktig 6 timer senere, kl 15 lokal tid (kl 20 norske tid), sto vi lykkelig på toppen av Mt. Vinson, 4897 moh,  i  - 30 grader, svak vind og strålende sol. Mt Vinson er den høyeste toppen i Antarktis - det 7 kontinent. Det var en mektig opplevelse. Omkring oss hadde vi ubestegede topper i fleng. Vel 1300 km unna ligger Sydpolen.

Vi tok bilder i fleng i alle retninger inntil batteriene var tomme og kulden minnet oss om at dette ikke var et blivende sted. Det var vemodig å tusle nedover mot High Camp igjen.Vi antar at få har kjempet like mye som oss for å komme på toppen. Til sammen har vi ligget 5 dager i High Camp i kuling, storm, sterk kulde og og dårlig sikt og ventet på godt vær.

Vi er den første ekspedisjonen på Mt. Vinson denne sesongen. De nærmeste dagene og ukene kommer det mange flere.

Bildet viser Trond som puster ut noen få meter fra toppen.

Tilbake i High Camp ble vi møtt av mange ekspedisjoner, bl.a. en kinesisk. Der møtte vi Sun Bin som Trond og jeg (Christian) møtte på Carstenz Pyramid på New Guinea i februar i år.

I morgen, torsdag, er planen å returnere til Base Camp og forhåpentlig komme oss på et fly tilbake til ALE basen på Union Glacier. Der skal noen av oss videre på en ny tur  (Last Degree).

Tirsdag 7. desember - dag 10: Siste dag med venting ?
Det har vært en lang dag med venting på bedre vær. Men nå skal det komme i følge meteorologen her nede. Vi planlegger topptur i morgen.

Vi er i godt humør, akklimatisert og i god form og mentalt veldig klare. Vi tipper at mange nå misunner oss. Av de som skal opp på Mt Vinson nå er vi først i løypa.

Dagens høydepunkt var undertegnedes (Christians) 35 årsdag. Tronds forsøk på sang ble god underholdning. Tekst og melodi var til tider fraværende. Vi hadde så festmiddag a la Mt Vinson med chilensk biff med saus og potetmos. Herlig ! Noen hyggelige telefonsamtaler hjem til Silje, og familien, som feiert dagen sammen i Oslo, gjorde dagen ekstra hyggelig.

I dag får dere ikke noe bilde. Men jeg håper at vi kan servere dere et fint et i morgen.

Tusen takk for vanvittig mange bursdagshilsner. Det er hyggelig å høre at noen av dere misunner oss her vi sitter i et trangt telt i vind og - 30 grader.

Natten til i dag ble en forrykende natt. Snemuren falt sammen i orkankastene - og det snedde. Det er ikke spesielt gøy å våkne opp til sammenpresset telt med teltduken noen cm over nesen. Vi hadde en vanvittig jobb med å spa løs teltene i tett snedriv, sterk vind og - 30 grader. Det føltes som å jobbe i en fryseboks med kraftige vifter på alle kanter.

Vi er værfast og kommer hverken oppover eller nedover på fjellet. Det er fascinerende å være så isolert som vi er nå. Det er ikke ofte en får anledning til å kjenne den følelsen i vårt moderne samfunn.

Antarktis er ekstrem. Her finnes det ikke innfødte mennesker. Uten beskyttelse på ansikt og hender skal det ikke mange sekunder til før en får frostskader. Hvordan pingviner overlever ubeskyttet i Antarktis er ufattelig. På sett og vis er det det fascinerende at vi kan ha det så komfortabelt som vi har det. God utrustning, som f.eks en god sovepose, en millimeter teltduk og en solid snemur gjør susen. Noe av hemmeligheten med å overleve ligger også i å konsentrere seg om kun å gjøre en ting av gangen. Det er ikke et problem for oss.

Bildet viser Trond som kun konsentrerer seg om en sak i steinrøysa.

Svar på Jannickes gåter:
1.  Jeg kan opp og ned uten å bevege meg. Hva er jeg ? : Solen.
2.  Hva er det som blir større og større jo mer vi tar av det? : Lånet til Tommy.
3.  David var ute og gikk en tur da det begynte å regne. Han hadde ikke paraply eller hodeplagg. Hans klær ble gjennomvåte, men ikke et hår på hans hode ble fuktig. Hvordan kunne det gå til ? : Han er skallet.

Tonje - vi klarte kun 3 av de 6 spørsmålene. Det synes vi er meget bra!

Siste nytt mandag kveld er at vinden løyer og at det er gløtt av sol. Meteorologen varsler  gode forhold for et toppstøt på onsdag.

Vi hadde en vanvittig tur i mye vind, kulde og dårlig sikt. Stor var gleden over å se Marit og Trond igjen. Her vi nå er vil vi ikke bytte vår tilværelse med noen:

*   Vi er superklare for toppen når været løyer.
*   Vi er godt akklimatisert.
*   Vi har nok mat og brennstoff.
*   Vi er i hyggelig selskap.
*   Vi får hvilt nok.
*   Vi får masse frisk luft både i og utenfor teltet.
*   Vi er sikker på at det før eller senere blir bra vær.

Marit og Tommy bor i et telt, Trond og jeg i et annet. Vi leser bøker, hører på musikk og podkast "verdt å vite", spiser, drikker, sjekker e-post, snakker sammen, hviler og venter på mindre vind.

I følge kalenderen er det sommer her nå. Vi lurer på hvordan det er på Mt Vinson om vinteren. Værmeldingen vi har mottatt sier at vi fortsatt må vente noen dager på bedre vær.

Bildet viser Trond og Tommy som justerer teltet.

Lørdag 4. desember - dag 7: Fortsatt værfast i High Camp
Det er ingen indikasjoner på at været vil roe seg de nærmeste dagene. Det betyr flere dager med venting før vi kan gå mot toppen.

Tommy og Christian gikk derfor ned til base camp for å hente mer mat. De gikk deretter opp til Camp 1 igjen hvor de overnattet.  I morgen går de opp til High Camp (C2) hvor Trond og Marit slapper av.

I tillegg til vår ekspedisjon er det to andre ekspedisjoner som venter på å ta seg til topps. Stemningen er god og alle nyter å være på tur - værfast eller ei. Slik det ser ut nå, blir det ikke noe toppstøt før tidligst tirsdag.

Fredag 3 desember - dag 6: Værfast i High Camp
Dagen startet med at vi hadde problemer med å snakke sammen i teltet pga blafring fra teltduken. Ute blåste det sterkt og det var kaldt. Det var håpeløst å være ute. Vi har derfor roet ned i soveposene, drukket diverse kopper varm drikke, pratet sammen og håpet på at dagen skulle gå fort unna og at vi skulle slipper å gå på do.  Enten du mann eller dame så er det ingen fornøyelse å gå på do i snestorm i  - 25 grader.

Her i High Camp er det to andre lag som også venter på godt vær for å komme opp på en av verdens mest utilgjengelige fjell.

Værvarselet vi har fått antyder at det dårlige været fortsetter til søndag.

Trond gratulerer Elin med bursdagen 4. desember.

Torsdag 2. desember - dag 5: I High Camp på 3773 m.
Vi har hatt en vanvittig fin dag som endte i High Camp på 3773 m. Med - 23 grader og vind var det friskt den siste biten opp.

Rutinert etablerte vi leiren og bygde en solid snemur. Vi bor i 2 telt.

Mordendagen ser ikke lovende ut mht toppforsøk. Det er meldt skyet vær og vind og omtrent samme temperatur. Vi frykter at vi får det samme været på lørdag.

Det positive med å vente her oppe er at vi blir enda beder akklimatisert. Som 4 storkobber ligger vi i våre komfortable dunsoveposer og roer ned.

Gjengen takker for mange hilsner. Christian sender hilsen til Thomas og Hans Christian. Det er hyggelig at dere følger med.

Det er svinekaldt om morgenen i Camp 1.  I  - 34 grader frister soveposen mer enn frokost.  Med det programmet vi har satt opp for bestigningen synes vi at det er lite vits i å rase rundt før solen har steget opp over Mt. Vinson kl 1130.

Vi gikk t/r Camp 2 i dag i strålende kaldt vær. Det var en spennende tur . Ca 500 av de 1000 høydemetrene gikk vi på faste tau. Det var en eksponert tur med en vanvittig fin utsikt sydover.  Vi fantaserte om at vi kunne se Sydpolen 1300 km unna. Bilde viser Marit og Trond i tausikringen.

Vi er godt fornøyd med dagen her vi ligger 3900 moh, ca 1000 m under toppen. Vi krysser fingrene og håper at morgendagen blir som i dag med strålende vær og lite vind, men litt mildere.

*  Marit sender en spesiell hilsen til Torunn. Hun takker for oppmuntrende ord og gratulerer med gårsdagen.
*  Trond hilser til jentene sine.

Kl 01 krøp vi i soveposen.

Campen ble etablert etter alle kunstens regler: Stor vindmur - fin kuldegrop - kjøkkenhjørne - pulkparkering  og  utstyrsdepot. Tommy, byggmester av yrke, briljerte med snesagen og lagde perfekte sneblokker til snemure, som ble satt opp av Trond.

Ca - 15 grader har det vært i dag, Vi holdt varmen i kun Brynje det meste av dagen. I skrivende stund er det - 22 grader ute og + 20 grader inne i teltet. Solen steiker intenst på langsiden av teltet.

Vi har hatt nok en fantastisk ettermiddag med en delvis hjemmelagd herlig middag: Chilensk kjøttdeig (inneholder ikke vann) med tomatsaus, ris og urtekrydder.

I morgen skal vi akklimatisere med kun en tur opp til Camp 2 (High Camp) med utstyr. Vi returnerer til Camp 1 hvor vi planlegger å ta hviledag på torsdag. Vi har fått varsel om at det da kan komme litt vind.

Mandag 29. november - dag 2:Arbeidsdag under Mt Vinson
Mt Vinson er ikke et veldig høyt fjell (4897 m), men plasseringen så langt syd gjør at høyden er merkbar.

Vi benyttet dagen til å bære opp utstyr til Camp 1 og akklimatisere underveis.  Å puste, drikke og gå rolig har fungert bra i hele dag. Vi er fornøyd med oss selv. Særlig fordi vi føler at vi er svært godt forberedt i forhold til andre ekspedisjoner på fjellet.

Værutsiktene for dagene fremover er bra. Vi spiser godt og føler at vi strutter av energi. All treningen og forberedelsene i Norge høster vi nå frukter av.

For meg, Christian, er det særlig hyggelig  å være her igjen. Jeg møter stadig kjente ansikter og trivelige samtaler har det blitt mange av. Det er tydelig at nordmenn har vært her før og satt gode spor etter seg. Vi føler at vi som nordmenn  har en høy stjerne her nede.

Vi kom sent i seng og sto tidlig opp. Det er herlig med midnattsol her nede. Det gir masse energi!

Etter frokost bar det avgårde til Mt. Vinson Base Camp. Vi hadde en fin flytur over uberørte breer og ubestegede fjell. Med musikk på øret ga flyturen oss en fin rus. Vi landet enda en gang med et brøl på breen og etter få meter stoppet flyet elegant opp. Det er effektivt å ha en rullebane i motbakke og trå snø.

Inntullet i turrus tok vi fatt på fjellet. Det var  tid for å få opp litt utstyr mot camp 1. Vi ga oss halvveis. Det er ingen grunn til å presse for mye. Planen er å ligge  i BC på  2100 moh og akklimatiserer oss og drikker store mengder vann.

I morgen går vi tur/retur Camp 1 med utstyr. Vi gleder oss. Det er synd ikke flere får oppleve denne turen med det mektige landskapet vi har rundt oss på alle kanter. Bildet viser Mt. Vinson øverst bak. Temperaturen i dag er -20, men det er ikke verre enn at det holder fint å gå i brynje oppover bakken.

Lørdag 27. november: Avreise til Antarktis
Klokken 23 landet vi i Antarktis på Union Glacier. Vi tok bakken med et brøl og raste bortover blåisen på landingsstripen. Vi fløy med et russisk lastefly. Det ser imponerende solid ut selv om ledninger tyter ut overalet. Men det flyr.

Vi fikk en fantastisk polar velkomst med kald vind og pent vær. Som pingviner stabbet vi rundt det russiske lasteflyet og tok bilder før vi ble kjørt de 8 km til selve ALE basen.

Vi kom oss sent i seng etter møte med mange hyggelige mennesker.

Går alt etter planen flyr vi videre til Mt Vinson Base Camp søndag formiddag.

Vi hilser alle hjem.

Bildet viser Tommy, Trond, Marit og Christian på ALE basen.

Wow, mye utstyr å pakke - mange bagger å sende. Tidlig opp å klargjøre siste rest. Vi sender tilsammen 10 bagger til Antarktis, greit å vite hva som ligger hvor. Noe utstyr skal til mt Vinson, noe utstyr skal til Union Glacier og noe til Sydpolen. Dumt å bomme på logistikken.

Etter en god frokost ventet informasjonsmøte med ALE (Antartic Logistic Expedition). I god stil to timer med nyttig informasjon, og bilder av forskjellig kaliber. I det bildene av noen stygge frostskader ble vist gikk det et gisp igjennom forsamlingen.

Dagen raste unna, og vips ble det kveld. Tid for å hente Trond på flyplassen. Hyggelig gjennsyn, han strålte - godt å være på tur igjen. Stor biff og noen øl til kvelds, og litt over midtnatt stupte vi i seng.

Status nå er av vi sannsynligvis flyr inn til Antarktis lørdag ettermiddag. Det er imidlertid litt usikkert, da flyet er avhengig greie landingsforhold i Antarktis.

Bilde: innveing av pulken til Christian, Tommy (til venstre).

Tordag 25. november: Samling i Punta Arenas, nesten..

Kl 1900 chilensk tid landet endelig Marit og Tommy i Punta Arenas. 28 timer på reisefot, og diverse kopper kaffe og måltider med flymat. Vell, vi er ikke 100 % ennå, Trond henger etter og er i skrivende stund et eller annet sted oppe i luften på et fly.

Her i Punta Arenas bor vi godt på det velkjente ekspedisjonshotellet 'Condor de Plata'. Et småslitent hotell, men med særdels stor takhøyde for folk som skal på tur. Pakking av frokoster eller ustyr i korridor eller spisestue er ikke et problem. Punta Arenas er ingen stor by, men det bor omlag 150 000 mennesker her. Byen er ikke kjent for så mye, men ikke så langt unna ligger 'Kapp horn'.
punktet en seiler rundt hvis en skal rundt sydspissen av Søramerika.

vedlagt bilde tatt utenfor hotellet, noen tusen kilometre hjemmenifra og på den andre siden av jordkloden.