Foredrag Toyota

Foredrag Fram

 
INTRODUKSJON TIL GRØNLAND MAI 2009

 
INTRODUKSJON TIL GRØNLAND MAI 2009

August 2007, Kulusuk flyplass (Grønland): kameratgjengen på 7 møter tilfeldigvis Christian :
''hvor skal du ?'' - ''Krysse Grønlandsisen selvfølgelig''

November 2007 Solli Plass, natt til lørdag: ikke et øyeblikk blir kastet bort, nytt tilfeldig møte: ''vi vil ha deg med over Grønland'' - ''jeg er mer en klar''

Gruppen ble testet av undertegnede (Christian) med 'Josten på langs' i mai 2008, og funnet skikket til å starte grunntreningen for Grønland 2009.

I mai 2008 startet treningen, og siden den gang her det blitt nærmere 70 turer med to bildekk og ryggsekk fra Bogstadvannet, opp Wyllerløypa via Tryvannstua til Tryvannstårnet. Vi er nå en sammensveiset gjeng, med en fantastisk iver. Vi er også ydmyke, det siste året har kostet mye svette, hvile og dårlig samvittighet. Å forklare nytten av å slappe av på sofaen etter trening, når husarbeid venter - har ikke alltid vært like lett.

Vi har videre benyttet mye tid på forbredelser også utenom selve treningen. Møter med
fokus på sikkerhet, utstyr, scenarier, daglig rutine er blitt gjennomført vinteren 2009.

DAGBOK X-GRØNLAND 2009

Tordag 4 juni: Island - Norge
Thomas og Christian var oppe etter kun noen få timers søvn og kom seg med et direkte fly hjem. De var hjemme ved 13-tiden.

De andre fikk litt lengre tid til å slikke sine hyggelige "sår" etter nattens utskeielse før de dro fra hotellet. Det var så vidt de rakk flybussen. Det var en sliten gjeng som landet på Gardermoen på ettermiddagen.

 

Onsdag 3. juni: Uten pannekaker til frokost på vei til Island
Det ble ikke pannekaker og is til frokost. Kokken var grinete og ba oss om å pelle oss ut. Vi pakket oss så ut av hotellet og fløy fra Tasiilaq til Kulusuk.

Tasiilaq

Håkon på flyplassen i Kulusuk

Vi hadde en fin flytur fra Kulusuk til Reykjavik via Constable Point på nord-Grønland. Constable Point er flyplassen for Scorsbysund. Den ligger 25 minutter med helikopter fra Scorsbysund.

Det var interessant å se fra luften hvordan geologien der, med de sedimentære bergartene, lignet på geologien på Svalbard.

I Reykjavik så vi litt på bylivet før vi gikk for å få oss en skikkelig fiskemiddag. Først ved 3 - 4 tiden kom vi oss i seng. Det var mange inntrykk som skulle diskuteres og fordøyes.

Etter planen kommer Jørn - Erik - Håkon - Tor - Gunnar og Truls til Gardermoen i morgen kl 1650 med SK 4788. Christian og Thomas kommer med et fly som lander ved 1230 tiden.

Gutta er nå innenfor dekningsområdet for mobiltelefon og mange av de har allerede snakket med kjente og kjære hjemme i Norge.

Skulle det være være vanskelig å få kontakt og det er noe dere lurer på så er Bjørn Emil fortsatt tilgjengelig med siste info på telefon 95 96 93 47 eller på E-post: This e-mail address is being protected from spambots. You need JavaScript enabled to view it .

For de av dere som er interessert i lese hva som er skrevet om guttas tur på en internasjonal nettside så gå inn på web-adressen: http://thepoles.com/news.php?id=18394. Der finner dere et fint bilde av gutta og korte beskrivelser av også andre turgruppers tur over Grønland.

Tirsdag 2 juni: Fra vår til enda mer vår

Innsjekkingen til helikopterturen fra Isortoq til Tasiilaq gikk kjapt og greit. Etter en tur innom postkontoret fikk vi beskjed om å ta hånd om bagasjen vår selv frem til avgang kl 1105. De er gode menneskekjennere grønlenderne. Hvordan kunne de vite at vi ikke hadde skumle hensikter med flyturen der vi kom med x antall sekker, ski og annen bagger, i sprudlende humør og lengsel etter kone og unger i blikket ?

Isortoq

Etter 25 minutters flytur var vi i Tasiilaq hvor våren var kommer enda lenger.

Etter innlosjering i byens største hotell slappet vi igjen av med forfriskninger og sosialt samvær. Gamle historier fra turen ble som nye og jammen kom det ikke noen nye til. Latteren satt løst og tiden fløy nok en gang for oss.

Tasiilaq er ikke en stor by. Det bor ca 1.800 innbyggere her. Hovednæringen er fangst og turisme. Vi tror at hotellet vi bor på konkurrerer med Faulty Towers på et vis. Servicen er virkelig elendig. Vi følte at vi under tvil fikk servert middag. Dessert var det helt umulig å få servert. Men vi hadde råd for det. Thomas og undertegnede tok en rask taxitur til kiosken hvor et 5 liters spann med is(krem) ble innkjøpt og spist foran nesen på kokken. Det gjorde ham vist ingen ting. Servering av dessert er jo bare pes for en kokk ! 3 liter av isen ble spist, og de resterende 2 liter ble lagt i fryser'n til kokken med navnet vårt på. I morgen tidlig kommer vi til å jobbe hardt for å få kokken til å servere pannekaker med is til frokost. Vi tviler litt på at vi får det til. Men et høyere servicenivå er verdt å kjempe for. Jeg må nok innom her igjen også på neste Grønlandstur.

I morgen (onsdag) venter forhåpentlig Island, via en omvei innom Scorsbysund. Heng med!

Reiseplan vil bli lagt ut her i dagboken så snart den er bekreftet.

Mandag 1. juni: En dag i Isortoq med selfangst, isbjørnkjøtt og sosialt samvær

Vi hadde en rolig natt i samfunnshuset. Noen sov på altanen, noen på kjøkkenet, noen i verkstedet og noen på soverommet. Totalt var vi 16 stykker (ref. dagbok søndag).

Jørn og Tor disket opp med engelsk frokost til oss alle: bacon, pølser, poteter og ferskt brød. Det smakte herlig. Det var godt å ha god tid og kunne late seg under frokosten, som ble slått sammen med lunchen og ble riktig så sosial.

Bilde av en lykkelig gjeng !

Etter lunchen dro vi på seljakt med båtfører Michael. Det ble en fin opplevelse med båttur blandt store isfjell, i issørpe og en trang skjærgård. Vi fikk en sel, som ble partert og nøye delt mellom oss og hundene.

Vi avsluttet dagen med en fin middag servert av fangstmannen Michael og hans kone. Isbjørn, sel og hvalkjøtt sto på menyen. Isbjørnkjøttet var grovt og mørt, og selkjøttet var fint og lett å spise. Hvalkjøttet var ganske mektig og noe fett. Fordi det ikke er reinsdyr på Øst-grønland fikk vi ikke reinsdyrkjøtt. Årsaken til det er at beiteområdene er for spredt og det er vanskelig adkomst mellom områdene pga mange breer og spisse fjell.

Isortoq er det sydligeste fangstsamfunnet på Øst-grønland. Det bor omlag 60 mennesker og mange hunder her. Folk livnærer seg mest av jakt på sel og fugl. De har en kvote på 7 isbjørn. Hval jaktes det også på, men det er en vanskelig og tidkrevende jakt. Det er fraflytting fra stedet. Om 10 år bor det nok ikke mange her. Isortoq er et idyllisk sted, vel verdt et besøk.

I morgen er planen å fly til Tasiilaq, hvis tåka letter. Onsdag skal vi videre til Island. Torsdag ankommer vi Gardermoen. Dagboka fortsetter enda noen dager. Så følg med oss.

 

Søndag 31. mai: Ned til kysten på ski og båt til Isortoq

Vi våknet opp til en ny dag som ikke kunne vært finere: strålende sol - svak vind - praktfull utsikt og selvfølgelig i topp humør. Leiren vår, "Camp Panorama", lå ikke langt fra enden av breen vi kom  ned. Som navnet tilsier er det en idyllisk teltplass med utsikt over Grønlandshavet, Isortoq og nedre del av breen.

Dagens mål var 16 km til enden av breen og en båttur til Isortoq. På det gnistrende skareføret brukte vi 4 timer ned breen. Da hadde vi "kastet bort" tid på soling, masse fotografering og sosiale syssler. Bildet til høyre er av Håkon nederst i brefallet.

På de 7 turene jeg (Christian) har hatt over Grønland har jeg aldri hatt en så fin avslutning. Vi sprudlet, og alle ønsket at dette ikke skulle ta slutt. I god stil skled vi sakte de siste metrene av turen ut på sjøisen og bort til båten. Vi rakk nesten å få tatt et bilde av en sel som lå i veien.

Det var ikke plass til alle i båten. Tor, Gunnar, Thomas og jeg tok første båt til Isortoq. Vi inntok samfunnshuset og helte innpå noen etterlengtede cola. Truls, Jørn, Håkon og Erik nøt ventetiden i ro på iskanten. Jørn og Håkon syntes visst ikke at turen hadde vært barsk nok. De tok derfor et bad i issørpa og fikk lagt til nok en opplevelse på turen.

Samlet i Isortoq fikk vi vha bestikkelser åpnet butikken. Kjøtt og pannekaker smakte fortreffelig.

Etter en stund dukket en nordmann opp. Og så kom plutselig 7 til. Det var Sjur Mørdre, Bjørn Arne Evensen, Eirik Tryti m.fl. Det ble et hyggelig gjensyn. Sjur og gjengen hadde "tuslet" over innlandsisen på lette ski noen dager raskere enn oss. I skrivende stund nyter vi solnedgangen og praten går livlig. I morgen venter vi Hvitserkgruppen, som vi tok igjen på breen 24. mai.

Posisjon vår er nå (samfunnshuset i Isortoq) N 65,5480 - V 38,9759 - 10 moh.

Klokken 19 fikk vi oversendt enda flere hilsner hjemmefra.
Alle her hilser hjem. Vi er, som dere sikkert forstår, i god form og gleder oss til de neste dagene.

Gunnar hilser til familien, spesielt Sondre og Karin. Han takker for all oppmuntring under treningen før turen og for hyggelige hilsener underveis på turen.

Gruppen sier at de er meget godt fornøyd med både turopplegg og gjennomføring, og hyggelig er det.

Etter planen flyr vi tirsdag til Tasiilaq. Der blir vi til onsdag. Først da er det mulig å få fly videre til Kulusuk (kl. 1105), og så til Reykjavik og hjem. Vi ankommer Gardermoen torsdag.

Lørdag 30. mai: Fantastisk nedfart i brefallet

Under frokosten hadde vi katabatisk vind med styrke frisk bris til liten kuling, men ellers supert vær og en fin morgen med topp stemning. (Katabatisk vind er kald (tung) luft, ofte kalt fallvind, som strømmer nedover fra store kontinenter mot kysten. Vinden svekkes eller gir seg når landområdet blir varmet opp. Er landformasjonene kanaliserende (fjellpass og daler) kan vindhastigheren komme opp i storm.)

Etter frokost gjennomførte vi 3 økter med vinden i ryggen. Etter nok en økt så vi fjellene, og det begynte å gå utfor for alvor ned brefallet. Vi kjente at solen varmet. Mer og mer av et variert landskap kom til syne og lykkefølelsen steg. Vi har i dag gått ca 4 mil på ski, ca 55 mil totalt på 19 dager, hvorav 3 av dagene har vært ligge- hviledager..

Litt utpå ettermiddagen kom vi til "camp panorama" hvor vi nøt den fantastiske utsikten i bar overkropp, med potetgull, nøtter, en berusende lykkefølelse og en stigende sinnsro. Festen ble forlenget utover kvelden med god mat og enda mer sosialt samvær. Med vemod er vi nå i ferd med å avslutte en særdeles vellykket kryssing av Grønlands innlandsis.Vi takker nok en gang gourmetkokken Jørn som i "finalen" i dag serverte gåselever med gele, flatbrød, reinsdyrhjerter, italiensk pølse, kylling og tørket tomat.

Vi er nå i posisjon N 65,7408 - V 38,9049 - 730 moh.

I morgen venter nedfarten til kysten hvor vi blir hentet med båt, og Isortoq. Det ser vi frem til. Vi har fått melding om fortsatt fint vær i vente. Værkartet for i morgen tidlig viser at det bygger seg opp to høytrykk, et like nord for oss og et utenfor oss i havet syd for Island.

Bildene til høyre viser gjengen minus fotografen (Christian) i teltåpningen og Truls i en frydefull nedfart.

Dagboka fortsetter i morgen. Mye moro og flere opplevelser skal vi ha innen vi lander på Gardermoen og dagboka blir avsluttet.

Fredag 29. mai: Siste dag på innlandsisen

Vi våknet opp til kuling skrått bakfra. Truls ble nok litt frustrert over å måtte spise froksten inne i teltet i dag. I iveren etter å komme avgårde startet han pakkingen av teltet med Thomas i. Det gikk svært dårlig og vi fikk oss alle en god latter. Team Truls og Thomas var klar til å gå 20 minutter før alle oss andre, som bakset med å få ned teltene i den friske vinden. Selv om vi nå er nesten fremme, hadde det ikke vært greit å miste et telt.

Ellers har dagen vært preget av små og store underholdningsinnslag. Underholdningssjef Erik tar oppgaven alvorlig og slurver ikke. Han glemmer stadig hva han holder på med. I dag forsøkte han seg på lunch uten tallerken og bestikk. Måten de forskjellige kommer seg opp i stående stilling etter en lunch har også en underholdningsverdi. Bildet nedenfor til høyre viser Jørns bidrag.

Håkon har fortsatt ikke gnagsår og er i god form, men han har i dag modifiser finbrillene på en orginal måte. Han satte seg på dem. Gunnars gnagsår er uforandret etter 4 mil på ski i dag. Tor og Jørn presterte å sovne så tungt at de snorket i lunchen i dag.
Gjengen er fortsatt meget presise og fine å gå på tur med. Særlig nå når de omsider har forstått at 10 minutter pause innebærer pause i 8 minutter og 2 minutter til opp og nedrigging.

Vinden løyet utover dagen og ved ankomst i camp var det vindstille. Terrenget har endret seg til svake daler, og vi kan ane skyer under oss - langt ute i havet. Sykt fint!

Dette er siste kvelden på innlandsisen hvor det er is så langt øyet kan se i 360 grader. Selv om vi gleder oss til å komme hjem til familie og venner er det vemodig at dette er siste kvelden på platået.
Vi er nå i posisjon N 65,9614 - V 39,4734 - 1.448 moh.

I skrivende stund sitter vi rundt primusen i Svalbardteltet og lese mottatte meldinger. De siste er pr i går kveld. Det er inspirerende lesning.

Tor hilser til alle i AF-gruppen: "Håper at dere fortsatt følger oss. Fremover har vi noen spennende dager - ikke gi opp".

Gunnar hilser til hele Toyota-gjengen: "Dette er et minne for livet".

Christian sender en spesiell hilsen til John Damtoft i Kangerlussuaq:"Er du klar for en krysning neste år? Du hadde rett. Det var deltagere (3) på en annen norsk gruppe som ble fløyet ut".

Værkartet for i morgen kl 07 viser at vi neppe får noen overraskelse mht været. Nå gleder vi oss til nedfarten i brefallet og utsikten utover mot havet.

Vi har bestilt plass på helikopteret fra Tasiilaq til Kusuluk onsdag 3. kl. 1105. Vi har også bestilt plasser på fly fra Kusuluk til Reykjavik kl 1300 og derfra til Gardermoen. Vi kommer hjem en gang på torsdag. Ankomsttid skal vi opplyse om senere.

Torsdag 28. mai: Enda en fantastisk dag

Vi våknet til nok en fin dag etter på nytt å ha byttet teltpartner. Thomas ble noe frustrert da partner Truls tok på seg skistøvlene før han klarte å ta ut øreproppene. Truls har lagt seg til en vane med å spise frokost mellom teltene, pludrende og i godt humør. Truls spiser helst frokost kl 0550, gjerne ute i minus 20 grader.

Hver dag etter vekking kl 0530, og frem til avmarsj kl 0730, er det et herlig virvar av hyggelige hilsner og friske kommentarer mellom teltene. Etter ikke å ha pratet sammen på nesten 8 timer er det jo litt å ta igjen.

Thomas (bilde) ble dagens klovn. Han er vanligvis god på ski, men i dag slo det om. To ganger falt han på flat mark under skibytte med Tor.

Vi har forskjellig gangstil. Tor og Erik trives godt med musikk på øret. Rørlegger Håkon trives best uten å bruke holkene på stavene. Jørn går i sitt tempo uanfektet av om vinden kommer med eller i mot. Undertegnede (Christian) trives godt bakerst. Derfra er det lett å kommandere kursendringer og finne grunnlag for oppmuntrende kommentarer.

Gunnar er vinner av gnagsårkonkurransen. Til tross for sine gnagsår har han et fantastisk humør. Stemningen er høy og vi har virkelig nytt de siste dagene med et fantastisk "påskeføre". Nå har vi begynt sluttspurten mot brefallet. Ca 11 km skiller fra å kunne si at vi har krysset innlandsisen på Grønland. Ben, armer og hode er litt slitne etter mange dager på ski.

Leiren i dag ble etablert i nydelig vær etter at vi hadde gått 42,3 km i dag. Posisjonen er N 66,0219 - V 40,3648 - 1.730 moh.

Tor hilser til sin vakre kone Jeanette: "Jeg har det bra, men lengter hjem"
Gunnar hilser til kone: "Jeg er glad i deg".

Vi takker veldig for alle oversendte hilsner. De siste ble oversendt kl 2330 i går (nosk tid). De er alle lest og satt veldig pris på under lunchen og middagen de siste dagene. Vi har dessverre ikke rukket å gi tilbakemeldinger på hilsnene slik vi kunne ønsket. Tro det eller ei, men dagene er faktisk litt hektiske. Når vi har pauser er det så mye personlig som må gjøres. Men fortsett med å send oss hilsner.

Antagelig kommer vi hjen en gang torsdag om været på Island ikke skaper problemer for oss. Men mer om hjemkomsten senere.

Onsdag 27. mai: Nok en fin dag og møte med en veldig sosial "Grønlandsfugl"

Ved frokosttider hadde vi hadde minus 15 grader, ca 5 m/sek vind og supert vær. Og slik holdt været seg hele dagen. Temperaturen sank litt til minus 20 grader. Den svake vinden skiftet veldig i retning. I litt løs sne gikk vi snaut 41 km i dag.

Alt går på skinner. Om oversendte værkart er riktige regner vi med å være i Isortoq søndag. Et forholdsvis sterkt lavtrykket som noen dager har ligget sydøst for oss trekker ut i havet og svekkes. Mandag har vi tenkt å slappe av og hygge oss i Isortoq, kanskje med en båttur. Om været fortsatt er med oss flyr vi til Tasiilaq tirsdag.

I dag møtte vi en veldig sosial fugl. Den trippet bare 20 cm fra meg (Christian). Sannsynligvis har den blitt blåst inn på innlandsisen under stormen for noen dager siden. Dessverre kommer den
nok til å fryse ihjel. Det er lite mat og varme her oppe. Vi håper at den overlever natten og blir med oss ut til kysten igjen.

Vår posisjon er N 66,1006 - V 41,2746 - 2018 moh.

Tirsdag 26. mai: Nok en nydelig dag med over 4 mil
I dag har vi sett 12 fly over oss. Men selv om vi har hatt et fantastisk vær så er det vel ingen som har sett oss.
Vi har gått 43,5 km. Terrenget har begynt å endre seg. Den første nedoverbakken er kjørt - 20 m - uten falle. Temperaturen har ligget på behagelige 15 til 22 minusgrader.

 

Vi går lange dager. Vi vekkes kl 0530 og tar en rolig frokost før avmarsjen kl 0730. Deretter går vi 5 økter a 60 minutter med innlagt 10 minutter pause. Så har vi en times lunch før vi går 4 1/2 økt a 60 minutter pluss 10 minutters pause. Vi slår leir ca kl 19. Deretter lager vi mat, koker vann, skriver dagbok, som sendes på E-post hjem til Bjørn Emil, leser E-post og hygger oss før vi kryper i soveposen kl 22. Dagene flyr !

Jørn mistet en vott i dag, som baktroppen heldigvis plukket opp. Med tanke på alle som etter hvert har gått over Grønland så må det ligge mye utstyr igjen her oppe. Kanskje kunne det vært nok til å fylle et helt loppemarked ?

Vår posisjon er nå N 66,1903 - V 42,1592 - 2.250 moh. Vi er nå ca 135 km fra toppen av brefallet, som vi håper å nå en gang på lørdag. Sannsynligvis er vi i Isortoq søndag om ikke værgudene lager krøll for oss.

Bak fra v.: Tor, Erik, Thomas, Håkon & Jørn Christian
Foran fra v.:Truls, Christian & Gunnar

Vi takker for veldig mange hyggelige hilsner til oss på hjemmesiden. Pga kapasitetsproblemer på satelittelefonen og PDAen og litt datakrøll har vi dessverre ikke fått de før i dag. Vi har nå greid å fått lastet ned tilsammen 20 A4 sider med hilsner. De skal vi hygger vi oss med og besvare etter beste evne. Det er hyggelig om dere fortsetter å legge inn hilsner. De vil daglig bli oversendt oss pr E-post. De som sender inn hilsner deltar på loddtrekning om to brynjegensere og to balaklavaluer. Sender du tre hilsner får du tre lodd.

I går (25.) hadde Budatikka (lokalavisen) et innlegg med fint bilde av de 7 fra guttegjengen "Høyt og Lavt" som er med på denne turen,og turen vår. Men det har dere kanskje sett allerede ?

Mandag 25. mai: Fin fremdrift med vind i ryggen

Våknet opp til supert vær: vindstille, sol og minus 24 grader. Spent på følgende av gårdsdagens forholdsvis lange etappe la vi ivrige i vei. Det gikk bra. Kroppene fungerte godt og vi gled greit avgårde. Med tidvis svak vind i ryggen gikk vi alle å smilte. Etter en real storm setter man desto mer pris på fint vær. Totalt endte vi opp med 42,4 km og slitene lemmer i dag.

Vi er i posisjon: N 66,2592 - V 43,1041 - 2.423 moh.

Alle har det fint, men vi merker jo innsatsen de 2 siste dagene. Vi drar på pulker som heldigvis blir litt lettere etter hvert. Ca 2/3 av turen er nå unnagjort. Etter planen er det bare 6 dager til vi er nede ved havisen. Vi er nå litt over turens høyeste punkt. Nå skal vi nedover til østkysten, ca 20 mil unna. Vi gleder oss og håper på klart vær så vi får med oss utsikten til brefallet og Grølandshavet.

Truls hilser til Gimleveien 19a: "Jeg storkoser meg". Thomas og Christian Thomas hilser til jentenbe i Midtåsen 10: Jeg gleder meg til å komme hjem til dere".
Erik hilser til Vibeke, Fredrik og Ingrbjørg: Dette er stort".

Som de sosiale individene vi er tar vi gjerne imot hilsner. De kan legges inn på under dagboka på denne hjemmesiden.

Søndag 24. mai: Fin fremdrift mot øst etter liggedøgn i full storm

Reveljen gikk kl 0500, endelig var dagen kommet. Etter 2 1/2 time var teltene gravd frem, frokosten spist og teltene revet. I godt humør dro vi avgårde. Etter 3 timer tok vi igjen Hvitserkgruppen i deres camp. Det ble et hyggelig møte med utveksling av erfaringer for det siste døgnet. Vindmåleren deres buttet i taket på 28 m/sek. Dvs. at vindstyrken i korte kast nok har vær oppe i liten orkan.

Været ble bedre og bedre, og slik værkartet vi fikk i går viste at det skulle bli. Temperaturen har ligget på mellom minus 5 og 10 grader. Kilometerene gikk raskt unna og vi er mer enn godt fornøyd med dagens etappe på 40,4 km. Men det kommer en dag i morgen. Vi er veldig spent på om formen og værforholdene da er like bra som i dag.

Skiføret har vært hardt. De av oss som har smørefrie ski tok av fellene. De smørefrie skiene fungerte svært bra.

Da vi satt opp teltene i camp var det helt vindstille. Det er det første gang vi har opplevd. Det var en meget uvant og behagelig erfaring.

Vår posisjon: N 66,33689 - V 44,02920 - 2.475 moh.

Jeg (Christian) er meget godt fornøyd med gruppen. Erik etter en lang dag på ski.
Tidene vi satt til pauser ble overholdt og så godt som alle rutiner "sitter som skudd". Alle deltar i fellesarbeidene. Det er en fryd å være leder for denne vennegjengen.

Lørdag 23. mai: Fortsatt værfast - i kraftig storm

Vi ligger værfast i en kraftig storm som ikke ser ut til å gi seg med det første.

Stormen skyldes høytrykk nord på østkysten og lavtrykk syd på østkysten, som kan sees på oppdatert værkart for 24.05.09 kl 07 i dagboka for i går. Rundt høytrykk blåser vinden med klokken, og rundt lavtrykk blåser vinden mot klokken. Sammen gir høytrykk og lavtrykk en hjulvispeffekt som "spyr" vind innover isen fra østkysten. Effekten er så kraftig at vinden går helt fra østkysten til Søndre Strømfjord på vestkysten.

Vi er IKKE i en "pitteraq". Nedenfor har jeg imidlertid likevel valgt å skrive litt om fenomenet pitteraq, her jeg sitter med støyen fra vinden hvinende i ørene, i et godt og varmt telt - værfast midt på innlandsisen.

Pitteraq er kraftig fallvind som blåser UT fra innlandsisen på østkysten. Vi kan få pitteraq når et kraftig lavtrykk etterfølges av et kraftig høytrykk, jfr. hjulvispeffekten. Generelt forekommer pitteraq'er tidlig på våren og sent på høsten. Pitteraq om våren er verst, da den kan inneholde svært kald luft. En pitteraq kan være veldig lokal. Det er registrert vind opp mot 200 km/t.

Slik observerer man at en pitteraq er på vei: Fint vær og antydninger til vind i høyden, i horisonten skummer det på overflaten. Den skummende horisonten nærmer seg raskt - den kan være bare 20 m høy. Lokalt kan en oppleve at snefokket raskt beveger seg fra fothøyde og oppover kroppen.

Det beste forvarsel får man ved å ha kontakt med værkyndig person som følger med på lavtrykks- og høytrykksaktiviteten.

På vestkysten av Grønland heter pitteraq'en nasjaraq. Den forekommer imidlertid sjeldnere og er som oftest svakere.

Fredag kveld snakket vi med meteorologen i Søndre Strømfjord. Han holder oss oppdatert. Meldingen for søndag er 20-25 knop, dvs 10-12,5 m/sek. Det bør vi kunne gå i. Men mye er usikkert..... Når meteorologene melde vindhastigheter er det viktig å huske at de melder gjennomsnittlig vindhastighet over 10 minutter. Dvs at vindhastigheten i kastene kan bli betydelig høyere over mange minutter. Melder de hastigheten i vindkastene så er det over et gjennomsnitt på 10 sekundet. Dette er nok årsaken til at mange fra tid til annen mener at meterologene melder for lave vindhastigheter.

Oppdatering pr kl 20:
Vinden løyet noe uventet utover dagen. Meteorologen i Søndre Strømfjord varslet imidlertid fortsatt mye vind. Vi roet derfor ned de siste timene av dagen og håpet at vinden tok seg opp litt igjen slik meteorologen hadde sagt, for så å løye.

Håkon, Thomas og jeg fikk under en liten pause i stormbygene endelig satt opp "Svalbardteltet" med en gedigen vindmur foran. I morgen går vi sannsynligvis videre. Det skal bli godt. Det er litt slitsomt å ligge å vente i teltene med alt bråket fra blafringen fra teltduken og hviningen fra vinden. Å ligge i et telt er ingen ideell måte å bruke en hviledag på.

Vi hadde en felles pastamiddag med mazarinkake i kveld. Thomas besto kakebaksttesten med glans. Etter middag fant Truls frem Rubins Kube. Gunnar vant lett. Kl 20 krøp vi i soveposene. Planen er å starte tidlig i morgen. I følge værkartet vil været utvikle seg mot det bedre utover dagen.

 

Jeg (Christian) sender en hilsen til gjengen fra sydpolturen min i desember i fjor med Rune Midgaard i spissen: "Denne Grønlandsturen er ikke en tur for puslete gutter".

Fredag 22 mai: Vi ligger værfast i storm
Ny rekord. 8 km i dag, da ga vi oss pga storm, snefokk og 2 - 3 m sikt. Jeg (Christian) er imponert over at gjengen greide å sette opp teltene så raskt som de gjorde uten å miste telt, votter eller annet utstyr. Det er kaldt, veldig kaldt. Vinden økte mens

vi holdt på med oppsettingen av teltene. Den som ikke passet på fikk raskt fylt åpninger i hette, votter, bukser og telt med sne. Dette er min (Christian) 7. Grønlandskryssing og jeg har aldri opplevd tilsvarende her. Treningen før turen og samholdet vi har gir nå uttelling. Alle så ut til å greie seg bra.

Vi vet i skrivende stund ikke hvor lenge stormen vil vare. Nå sitter vi fjellstøtt i teltene mens vinden uler som jetmotorer. Truls og Jørn har nettopp avsluttet 20. runde med amerikaner. Jørn vant. Stemningen er god i alle telt. Vi hører så vidt at Erik forteller gode historier i naboteltet (bilde). Vi går selvsagt ikke videre i morgen om vi ikke føler at det er forsvarlig.

Fra hjemmebasen har vi fått oversendt værkart for i morgen kl 07 og kl 19.

Vi er usikre på om det blir noe mindre vind. Lavtrykket ser ut til å ligge nesten i ro.

Vi er nå i posisjon N 66,3899 - V 44,9225 - 2.350 moh.

 

Torsdag 21. mai: Ikke fult så fin motvind i dag

Vi har hatt kraftig og noe plagsom motvind i hele dag. Store deler av dagen gikk vi med ansiktsmaske i minus 20 grader og dårlig sikt. Dagen har vært en prøveløse. Det er mange "arbeidsdager" til vi når østkysten.

Vi er i posisjon N 66,3982 - V 45,1021 - 2.303 moh. Vi har gått 29 km i dag.

Håkon hilser til familie og venner: "Vi har alle det veldig bra. Vi går i storslåtte omgivelser, men vi har mye vær nå. Hils spesielt til Ulrikke, Anders, Lotta (hunden - ref. Christian) og mange klemmer til Bente "

OBS. Takk for hilsner. Men ikke send vedlegg. Det tar for lang tid og mye strøm å laste ned.

Onsdag 20. mai: En solskinnsdag på innlandsisen
En utrolig god planlegging: vindfullt og mye vær på hviledagen, men perfekte forhold i dag. Etter gårsdagens hviledag med etegilde hadde vi en rolig morgen med julegrøt og ferskt brød til frokost. Dro av gårde fra DYE II presis kl 10.00 som planlagt i moderat vind og mye sol.

Erik overrasket ingen ved å legge igjen vottene sine i en pause. Det ga litt ekstra trim, uten pulk.

Det har ikke skjedd så mye i dag, men dagen har likevel rast unna. Småprating underveis i supert grønlandsvær er luksus. Totalt endte vi opp med 7 økter à 50 min, 25 km.

Teltbytte i kveld. Erik flyttet fra Truls til Tor, Gunnar flyttet fra Tor til Håkon, Jørn fra Christian til Truls og Thomas fra Håkon til Christian. Fire netter med ny partner venter. Forslag til teltlagnavn mottas med takk og sendes til This e-mail address is being protected from spambots. You need JavaScript enabled to view it . Beste forslag premieres med heder og ære på www.latitude.no, samt et par votter fra Brynje.

Posisjon N 66,4354 - V 45,7374 - 2.202 moh.

Tirsdag 19. mai: "17. mai" på innlandsisen

Vi har hatt hviledag og feiret en forsinket 17. mai. En fantastisk dag med mye god mat og tidvis mye vær. Vi har fått klager på at dagboka for 18. mai var for snau. Årsaken til det var at det var så mye som skulle "utforskes" på Dye II og nye inntryk som skulle fordøyes. Vi var for opptatt med bare å nyte tilværelsen. Unnskyld !

Vi våknet opp i stort lånt telt til nystekte brød, eggerøre og bacon. Vinden hylte og vi smilte. Vi hadde jo hviledag. Ute blåste det liten storm i kastene og sikten var elendig. Etter en rundtur på Dye II ventet champagnelunch, røkelaks, rømme, pepperkrem og løk surret i lefse. Til Eriks store fortvilelse ble potetløpet avlyst (nedstemt) etter lunchen. Tradisjonelt ble imidlertid 17. maitalen avholdt og 17. maitoget gjennomført. Vi fortsatte så med huslige sysler og småreparasjoner før vi endelig kunne spise "årets middag" på innlandsisen: brokkolisuppe til forrett, 250 g biff pr mann, med bernaisesaus og potetmos, rødvin, sjokolademousse, nystekt mazarinkake, kransekake, kaffe, cognac og sigar. Alt koblet sammen i et herlig sosialt virvar

På Dye II - Håkon, Thomas, Jørn & Truls Truls

For Thomas ble nok dagen nesten komplett. Flystripen skulle prepareres og han fikk endelig kjøre tråkkemaskin. Vi takker det hyggelige vertskapet på Dye II, Drew og Silver, for samværet og lån av forsamlingstelt. I morgen skal vi videre.

Hilsner:
Truls sender en spesialhilsen til Mathilde og Martin: "Skiene dere malte er fine. Pappa her det bra og gleder seg til å se dere igjen".
Thomas hilser til Karoline og Emil: "Håper at dere har hatt en fin 17. mai. Pappa har det bra og gleder seg til å komme hjem til dere".

Mandag 18. mai: Vi er på Dye II
Vi hadde en fin skitur frem til Dye II. Underveis fant vi solbriller. På Dye fant vi eieren, og vi fikk en hyggelig velkomst av vertskapet, Drew og Silver. De stilte et stort telt til rådighet for oss. Luksus !

Vi er ikke alene. En gjeng amerikanske soldater har vintertrening på Dye. Thomas var snar til å ta kontakt. Han fattet håp om etterforsyning av flytende forsyninger, som Cola og Fanta. Slukøret kom han tilbake uten forsyninger. De levde også på vann. Men en hyggelig prat fikk han.

Dye II er en amerikansk militærstasjon som plutselig ble nedlagt i 1988. I dag er det kun 2 amerikanere her fast i sommermånedene. De holder en flystripe åpen for trening av piloter i landing på sne, bistår Bilde - Tor, Gunnar og Jørn på Dye II.
forskergrupper og noen soldater på vintertrening. Selve stasjonen er litt spøkelsesaktig. All aktivitet foregår i teltleiren en km unna.

I morgen skal vi ha hviledag og feire 17. mai. Vår posisjon er N 66,4980 - V 46,2867 - 2.115 moh.

Søndag 17. mai: "17 mai" flyttes til 19. mai.
Vi har bestemt oss for å flytte feiringen av Grand Prix seieren og 17. mai til den 19. Det passe bedre inn i opplegget vi har mht hviledager.
Vi våknet opp til meget frisk vind, men behagelige bare minus 10 grader. Med elendig sikt og liten kuling rett mot oss ble det en tung start på dagen. Både humøret og været bedret seg imidlertid utover dagen. Vi slo leir i solskinn og nesten ingen vind. Det ble stormende jubel da vi rett før vi slo leir endelig fikk øye på den nedlagte amerikanske stasjonen Dye II, mindre enn 30 km unna.

Vår posisjon er nå N 66,5961 - V 46,8727 - 1.950 moh. (se kart).

Dagen har ellers vært preget av små og store opplevelser som gir en noe å tenke på. Håkon har grublet på hvordan han har klarte å få smeltet en sjokolade i minus 10 grader. Vårt utmerkedee team hjalp ham ut av grubleriene. Det lå en varm flaske

ved sjokoladen. Da teltposen til Truls og Erik forsvant i vinden var vi glade over at det ikke var teltet. Vi har valgt å rokere litt rundet på teltlagene etter noe innkjøringsproblemer. Det var bra. Enkelte begynner nå å merke hardkjøret. Vi har imidlertid kontroll.

Som bildene viser er vi ikke alene her. I dag så vi 5 fly på vei øst-vest. Vi lider ingen nød. Vår gourmetkokk Jørn har i dag servert en enkel forrett som etter smaken å dømme umulig kan står noe tilbake for det passasjerene i flyene over oss får.

Lørdag 16. mai: nesten DYE II
Etter at startnervene har kommet under kontroll har vi nå kommet inn i rutinen vi har trent på. Alle vet nå hva som skal gjøres ved et hvert stopp og når vi slår leir om kvelden. Ingen sluntrer unna sine oppgaver. Progresjonen har vært meget god, nesten 3 mil pr dag, til tross for jevn stigning og til tider sterk motvind. Det er tungt. Vi er nå takknemlig for de over 200 timene vi la inn av trening med trekking av bildekk opp til Tryvann.
Vi nærmer oss nå forskningsstasjonen DYE. Sannsynligvis er vi der 2 dager før planen. Det er vi stolte av. Samholdet og humøret i gjengen er på topp.

Christian leder og inspirerer oss så vi holder motivasjonen oppe på en fantastisk måte. Han er absolutt en av "gutta". Vi koser oss med mors krydderkake og ungarsk spekepølse. Håkon og Thomas tøyer ut.

Dagene er nå mye rutine: 50 min. gange - og 10 min. pause. Pausene er iskalde. Først etter 20 minutter av neste økt har vi fått varmen igjen i kroppen. Kunsten er å kle raskt og passe på seg i pausene og samtidig få fuktigheten ut. Øktene er tunge. Men vi liker det. Vi takker våre koner, Jeanette, Bente, Toyni, Grete, Elisabet, Tone og Ingebjør som tillater oss å drive med denne selvpiningen. Vi savner dere.

Vi ønsker alle familier og venner en god 17. mai. Vi har mye is, men ingen champagne. En ekstra hilsen til Eyvind. Grattis med 75 år.
Vår posisjon er nå N 66,7421 - V 47,4632 - 1.70 moh. Posisjonen kan sees på interaktivt kart oppe til høyre i denne dagboka.

Hilsen Tor og resten av gjengen

Fredag 15. mai: Motvind
Vi våknet opp til supert vær og en liten motvind. Vi var spente da vi krøp ut av teltene, som ble tatt ned i frisk bris. Teltene blafret og smalt i en tiltagende vinden og ville alle andre steder enn på pulken.

Vi endte opp med 29 km, og jeg (Christian) er virkelig stolt av gjengen. Hele dagen hadde vi motvinden i ansiktet og fikk virkelig føle at vi var på ekspedisjon. Uten all treningen med bildekk ville dagens etappe blitt betydelig tyngre og kortere.

Posisjon camp: N 66,8774 - V 47,9973 - 1.579 moh.

En dag på innlandsisen innebærer mange høydepunkter: frokost - ski - pauser - ski - lunsj - ski - pauser - camp - midag - sovepose. Alt krydret med mye sosialt.
Tor hilser til Herman for fantastisk ipod-miks.

Torsdag 14. mai: Praktfull dag på breen

I dag ble det varmt og supre forhold. Dagen raste unna. Vi har noen gnagsår på gang. Raggsokker er nok årsaken til Håkons gnagsår. Det er ikke lett å holde gnagsårene unna når det er kokvarmt i skoen. Lunch ble spist utenfor teltet i stekende sol og vi har blitt veldig brune.

Totalt gikk vi ca 30 km og 200 høydemeter opp i dag. Vi er veldig fornøyde med oss selv . Vår posisjon er nå: N 67,0255 - V 48,5362 - 1.409 moh.

Ellers ? Fantastisk å gå innover breen. Tankene flyr i mange retninger og praten går lett og livlig. Forholdene har vært så bra at vi til tider har gått 8 i bredden. I dag var det Gunnars tur til å glemme pulken etter lunch. Han forsøkte å dysse det ned - men det var som å helle bensin på et bål. Thomas er fortvilet fordi det nå bare er 19 dager til han er på kontoret igjen. Utstyrskongen Truls (Notto) ser ut til å slite litt. Solstiften er mistet, teltpluggene står igjen i forrige camp og liggeunderlaget er punktert. Det er langt til nærmeste sportsbutikk. Vi har tillatt oss å fryde oss litt. Det må han tåle. Vi er nådeløse. Jørn (bilde) hilser til Beate: "gratulerer med 22-årsdagen". Gunnar sender bursdagshilsen til Harald og John.

Mer i morgen. Men obs - hilsner uten vedlegg setter vi veldig pris på.

Onsdag 13. mai: Vi har begynt på innlandsisen

Vi har hatt en fantastisk dag på ski. Ca 27 km tilbakelagt. Temperaturen har ligget mellom minus 15 og 20 grader. Vi har hatt en svak vind bakfra.

Lag 4: Christian og Erik

Vi er godt fornøyd med dagen. Bildet viser Thomas i leir ved "Dog Camp"

Tirsdag 12. mai: en knall åpning
Våknet opp til minus 19 grader, sol og et kaldt drag. Noe kaldt føles det jo, vi er ikke helt akklimatisert enda. Det var fantastisk spennende å gå opp brefallet selv om vi bare så to små sprekker. Det gikk greit oppover på blåis. Vi gikk mest foran pulken, men også bak, under, over og på siden av den. Tidvis med stor underholdningsverdi. Ingen skader.
Thomas (37 år), hadde et av dagens underholdningsinnslag. Etter en pause dro han avgårde i et forrykende tempo - uten pulk. Hvorfor vi andre lo så han ikke ut til å registrere før etter en stund.
Vi er nå fremme i camp 1 uten bruk av ski. 14 km i luftlinje ble dagens distanse. Alikevel er vi meget godt fornøyde. Vi har hatt sol og flere av oss har blitt påskebrune igjen. I skrivende stund sner det lett og vi har noen minusgrader.

Vi har hatt en stor og underholdende middag med bl.a. 8 pils. 3 av de ble drukket - de andre 5 ble spist med skje. Humøret er på topp. Vi gleder oss stort til å bruke skiene i morgen.

Vår posisjon er: N 67,13824 - V 49,72537 - 830 moh.

Håkon sender en bursdagshilsen til sønnen Anders: "gratulerer med 23 årsdagen".
Håkon (bilde) i godt driv opp brefallet

Obs. Det er hyggelig med hilsner. Men vennligst ikke send vedlegg. De krever mye energi å laste ned. PCen lades fra solcellepanel.

Christian og Tor har hatt en personlig prat med metrologen. Han meldte kaldt vær og vind, opptil 10 m/s, de neste dagene. Det blir friskt ! Vi har lest meldinger fra Cecilie Skog. Hun, med følge, er midtveis inne på breen. Hun melder om temperaturer ned mot 32 grader. Selv om vi nå er forbredt på noe kaldere forhold enn vi håper på, er vi mer enn klare. Humøret er som vanlig på topp. Vi gleder oss.
Skrevet av Erik, på vegne av gjengen 'Høyt og Lavt'.

Søndag 10. mai: guttene forlater Norge...
Endelig er guttene av gårde. For ikke lenge siden snakket jeg med Thomas og Tor, meget god stemning - de hadde nettopp vært uten på Nyhavn fergeleie (?).

'God middag - god dessert - god rødvin - god Irish coffe - god Dambuie - god natt ' Thomas

Ingen spor av hjemlengsel ennå, men det kommer nok. I skrivende stund er det minus 25 grader midt oppe på isen og litt vind. Det er barske forrhold.

I København bor guttene på Zleep Airport Hotell (jfr bilde). Et enkelt og billig overnattingssted, hvor sengene er like brede som underlaget på grønlandsturen.

I morgen, mandag bærer det videre til Søndre Strømfjord etter 'morgenmad'..

Dagen raste unna, og de andre danske turistene her på hotellet ble stadig mer nysgjerrig. Masse spørsmål, og en haug med historier fra 'den gang jeg var i Norge'. Trivelig.

Bildet ovenfor viser en fjellrev her på Grønland. I god stil tok jeg bildet, av et bilde - i korridoren på hotellet.

Fjellreven er rå til å overleve i arkitske strøk. For noen år siden møtte jeg en fjellrev ca 150 km inn på Innlandsisen fra Søndre Strømfjord. Den levde av fugler som ble blåst inn på isen (og fryser ihjel), samt ekspedisjoner. Det er ofte vanskelig å se fjellreven, da den skifter farge med årstiden. Men, den er lett å høre, den hyler som et menneske i nød.

Fredag 8. mai: pakking....
Dagen gikk med til pakking og litt mer pakking. I grunnen fint arbeid, og ikke bare sitter foran pc'n.

Etter frokost dro Hvitserk-gruppen avgårde over isen. Trivelig gjeng, og med skrekkblandet fryd så de frem til å komme i gang. Hvordan blir brefallet ? blir vinden sterk og kuldegradene lave ? Uansett, jeg/ vi håper å se de om et par uker.

Avsluttet dagens pakkeøkt med å spise en fetende kvelds, bestående av bacon, egg og pytt i panne. Taktikken fungerte, jeg sovnet som en stein etterpå.

En ekstra spiss på oppholdet her, har vært å møte 'gamle' kjente. Morro var det også å se et Kenn Borek fly med ski på bena (jfr bilde) på flyplassen. Kanskje var det det flyet som fløy meg ut fra Sydpolen i desember 2008 ?