DAGBOK GRØNLAND FOTTUR

TIRSDAG 17. AUGUST: HJEMOVER
Ved lunsjtider dro Michelle, Jo, Inge, Ingela, Sissel, Robert og Finn Bjørnar til Kulusuk med helikopter. Det ble litt venting og diverse is og pølser før de dro videre til Island.

Det var sommerlig temperatur og sol på Island - herlig! På grunn av 2 timers tidsforskjell å ta igjen, ble kvelden kort. Gjengen rakk dog å spise en god middag på by'n.

Petter, Silje og Christian er igjen på Grønland. Petter drar hjemover onsdag, mens Silje og Christian skal opp å gå på innlandsisen frem til midten av september. Dagboka for denne turen blir lagt ut, som denne dagboka, på Latitudes hjemmeside. Fredag kommer en gjeng over fra Norge for å være med på den turen.

MANDAG 16. AUGUST: I TASIILAQ
Gjengen våknet opp i varme senger, tuslet til frokostbordet og spiste en god frokost med egg og bacon.  Det var ingen ekspedisjonsleder som  minnet om tid for avmarsj og nødvendigheten av å innta en næringsrik frokost.

Dagen raste unna selv om programmet var avslappet. Først var vi en tur på museet, så kjøpte vi mat og souvenirer, hvilte, hvilte litt mer, og så var det middag. Sissel som sjefskokk, med Finn Bjørnar som assistent, disket opp med en treretters middag. Det ble servert fisk til forrett og hovedrett og is til dessert. Noen var nok glad for at det ikke også ble fisk til dessert.

I Tasiilaq, hovedstaden på Østgrønland, bor det omlag 1800 mennesker. Til sammen 1200 andre er bosatt i nabobygdene Isortoq, Tinit, Kummiut, Kulusuk og Sermilga. De ligger 20 til 80 km fra Tasiilaq. Båt eller helikopter benyttes mellom bygdene.

Det er lett å finne roen her. Stemningen er rolig og avslappet. Det er lite som minner om det hektiske livet mange av oss lever i Norge. Naturen og kulturen er spennende her. Innfødte møtte første gang fremmede i 1884, 4 år før Nansen krysset innlandsisen på Grønland. Mye er endret siden da. Dessverre vet vi lite sikkert om historien før 1884 pga mangel på skriftspråk.

SØNDAG 15. AUGUST: VINDFULL NATT MED REGN OG EN REGNFULL TURDAG
Vi hadde en urolig natt pga larm fra regn og vind. I god tid før frokost ga de fleste av oss opp å prøve å få sove mer  og trakk inn i forsamlingsteltet. Det er mye hyggeligere å drikke varm te med andre enn å ligge i soveposen og forsøke å få sove og lure på hva dagen skal bringe. Med diverse skiver rugbrød og kopper med te i kroppen pakket vi teltene mellom regnbygene.

Så var det tid for turens siste fottur - til Tasiilaq. Vi gikk opp og vi gikk ned - og vi hadde noen feilnavigeringer på sleipe steiner i regn. Turen til Tasiilaq ble lang. Regnet roet seg litt mot slutten. Sekkene føltes blytunge. Hvor mye vann kan en sekk ta til seg? I morgen, mandag, skal vi ha hviledag med utforsking av Tasiilaq, hovedstaden på Østgrønland. Turen er ikke over. Vi har fortsatt mye å oppleve.

Bilde viser Jo ved siden av en av de mange vardene vi passerte.

Med rutinerte hender slo vi opp 5 telt og det store forsamlingsteltet i en fei før regnet kom for alvor. Og regnet gjorde det. Det ble tid til både lang lunch og hvile. Men regnvær er ofte godt fiskevær. 15 fine sjørøyer fisket vi til middag. Og det ble mer fisk. Noen slapp vi ut fordi de var små. Andre glapp idet vi skulle hale de på land. Fisket var vått og kaldt men vanvittig moro.

Dagens middag var forståelig nok stekt og kokt sjørøye. Etterpå hadde vi sherrydynket drømmekake. Godt fornøyd løp vi utpå kvelden til teltene i et øsende regnvær og sovnet som stener.

FREDAG 13. AUGUST: BRETUR
I dag har vi vært på tur på en tilbaketrukket bre. Det ga utfordringer. Bilder og vurderinger på avstand viste seg å ikke stemme med virkeligheten. Den tilsynelatende enkle breen ga oss utfordringer som vi måtte bøye oss for. Det var langt flere sprekker i blåisområdet, og breen var i tillegg en del brattere. Likevel ble dagens turmål forsåvidt nådd i og med at vi fikk gått på nedre deler av innlandsisen. Vi testet tau, stegjern og solkrem.  Vi hadde været med oss og fikk nok en dag med sol. Kort oppsummert kan vi si at dagen ble lang selv om tilbakelagt distanse var kort.

I camp var det ny runde med "levende" isfjell som ga dundrende lyder og fantastisk skue.

Vi har undret oss over at det er lite dyreliv å se på de stedene vi har besøkt den siste uken. Hvorfor er det ikke reinsdyr å se? Svaret fikk vi forleden dag: De er skutt av de lokale fordi de forstyrret selen i sjøen. Sant eller ikke - det er trist at reinsdyrstammen er utryddet.

TORSDAG 12. AUGUST: VI FLYTTER LEIR
Noen fine dager i camp Tinit er nå forbi. Etter frokost kom båtfører Lars og hentet oss med båten.  Etter noen få minutter ankom vi Tinit som er et lite tettsted med 80 innbyggere, idyllisk plassert ved fjorden Sermilikk - en stor fjord med store mengder isfjell. Det mest iøynefallende i Tinit er kanskje gravene som ligger på høyden bak byen. Fiske og selfangst er hovednæringen. Turisme har de kun en snau måned sommerstid.

Fra Tinit bar det videre til ny camp i Johan Pedersens Fjord. Det ble slalom i beste "James Bond stil" mellom isfjell - spennende! Assosiasjoner til Titanic gjorde det ekstra spennende. Fra campen har vi førsteklasses utsikt til innlandsisen og brakende isfjell i fjorden. Det er lett å føle seg liten i slike omgivelser.

Gruppens ivrigste fisker, Finn Bjørnar, ordnet forretten til middag: kokt ishavsrøye som smakte fortreffelig. Dagens hovedrett var pølse og potetstappe. Det manglet bare rødbrus og ballonger for å minne om en klassisk barnebursdag. Kalaset ble avsluttet med sherry-dynket sjokoladekake à la Christian. Vi trillet i søvn mette og fornøyde.

ONSDAG 11. AUGUST: TOPPTUR
Regn og tåke - nei og nei. Det var ikke det vi bestilte. Barometertrykket viste dog stigende tendens, så vi satser. Det er tid for den planlagte toppbestigningen. Topp 1201 er en spennende topp på slutten av en lang rygg. Med fulle termoser, masser av knekkebrød og sjokolade la vi i vei. Og vi var heldige, for litt om litt ble det lysere og tåken lettet. Det var trolsk stemning oppover ryggen, og vips var vi over tåkerestene i dalen og tåken over Grønlandshavet. Knipsing av bilder og frem med solkremen. Varmt var det også, og stort smil på oss alle. Vi kom helt opp på den antatt ubestegne topp. Kun en liten varde på toppen. Gjennomførte vi en 2. bestigning? Umulig å vite, men ikke usannsynlig. Fra toppen var det utsikt innover innlandsisen, Sermelikkfjorden, spisse tinder, trange fjorder og oppsprukne breer. Mektig!

Vi er en gruppe med stor spredning i alder. Det gir virkelig håp for oss yngre at Finn Bjørnar (70 år), Sissel og Robert (nesten 70) viste stor styrke og kom helt til topps. Inge og Ingela roet ned litt før toppen. De er ikke så vant med spisse topper. Bildet viser Sissel i godt driv mot toppen.

Etter 12 trimer var vi tilbake i leir etter en fantastisk dag. Det ble sen middag og bål og plutselig var det nesten midnatt. Tid for å krype ned i soveposen.

TIRSDAG 10. AUGUST: KARTET STEMMER IKKE MED TERRENGET
Vi våknet opp til grått vær og regn i luften. Det inviterte til å ta en rolig tur innover dalen, noe som viste seg å være et godt valg. Tåken sank bare lavere og lavere i løpet av dagen.

Et par overraskelser underveis: Vi fant reinsdyrhorn. Tidligere kunnskap om at det ikke har levd reinsdyr i området fikk dermed en knekk. Og kartet stemmer ikke med virkeligheten. Finn Bjørnar, Jo og Robert er overbevist om det (bilde). Et 2 km langt vann dukket uventet opp på vår ferd gjennom dalen. Ja, det gir oss en følelse av å gå i uoppdaget terreng.

Dagens middag var nyfisket sjørøye - fantastisk godt, og vår tredje fiskemiddag.

Vi har det meget bra. Alle hilser hjem.

MANDAG 9. AUGUST: VI FLYTTER LEIR
Det er ingen spøk å kjøre båt i kraftig motvind på Grønland. Det ble en humpete ferd til vår nye leir ved Tinit. Leiren ligger idyllisk til i en vik noen kilometer fra tettstedet Tinit (80 innbyggere). Det var tid for fiske, men intet resultat. Hvor er sjørøyen? Småskuffet besteg vi toppen som skiller oss fra fjorden Sermelikk. Fint utsyn mot innlandsisen og massevis av isfjell. Usikkert hvor mange som har vært her før, så vi bygget varde i god stil.

Dagens middag: Kjøttgryte med ris! Kaffe avec rundt bålet.
Bildet viser vardebygging på en topp uten navn. Fordi toppen ikke hadde navn, ingen varde og høyden på toppen i følge kartet ikke stemte med GPS målingen kan det hende at vi har gjort en førstebestigning. GPS målingene pleier å stemme.

SØNDAG 8. AUGUST: BÅTTUR - RESTER ETTER 2. VERDENSKRIG OG FISKE
Vi våknet opp til fantastisk vær og en masse knott som surret rundt i luften. Etter en god havregrynsfrokost satte vi oss i båten til Lars. Det var tid for å utforske området omkring. Noen isfjell senere stoppet vi på Ikateq. Her hadde amerikanerne flybase under 2. verdenskrig og  brukte basen til stopp på turene mellom USA og Europa. Ødelagte lastebiler, mengder av rustne oljefat og sammenraste bygninger utgjør et skjemmende bilde blant de omrkringliggende fjelltoppene.

Noen timer senere og noen kilometer unna besøkte vi Knut Rasmussen breen. Denne breen er oppkalt etter danskenes polarhelt og store grønlandsentusiast. Breen er stor og skiller seg fra breene på fastlandet i Norge ved at den går rett ut i havet. Et mektig syn, som ble flittig fotografert. Lunsj ble inntatt i det frodige gresset ved siden av breen.

Det ble massevis av torsk til middag! Med fire fiskestenger ut av båten måtte vi gi oss etter kort tid - vi hadde fått nok fisk.

LØRDAG 7. AUGUST: VI ER PÅ GRØNLAND OG SOLEN SKINNER
Etter samling i Kulusuk ble gjengen fraktet til dagens camp ved Kummiut. Noen var nok litt trøtte. Men i godt driv og i god stemning ble 6 telt satt opp, primusen fyrt opp, kaffe kokt og noen brødblingser fortært.

Vi har camp et par km fra Kimmiut. Det er en liten landsby med 100 innbyggere og adskillig flere hunder. I flokk og med kamera klart gikk vi som typiske turister inn i den ukjente byen. Vi ble tatt vell imot av hyggelige mennesker og vi ble  tilskuere til en fotballkamp. Fotball er populært på Grønland.

Rundt omkring i byen ligger hundesleder og hundeutstyr, og fisk og sel og noen isbjørnskinn henger til tørk.

Dagens middag besto av vågehval med poteter, gulrøtter, saus og kaffe m. avec. Herlig !

Foruten opplevelser og bilder besto dagens utbytte også av en fisk.

Bilder viser Silje som skuer utover fjorden fra campen

FREDAG 6. AUGUST: VI ER I GANG - LITT FORSINKET
Sent fredag, og med litt forsinket fly, lettet Inge, Ingela, Robert, Sissel, Finn-Bjørnar og Silje med fly fra Oslo nær midnatt til lørdag. Litt ergerlig, men slik er det noen ganger. Etter diverse tregheter på flyplassen på Island ankom de hotellet først kl 04 norsk tid. De fikk 4-5 timers søvn før de tok flyet videre til Kulusuk på østkysten av Grønland der de møtte siste (eller var det første?) del av gruppen. Michelle, Jo, Petter og Christian har vært i Tasiilaq noen dager. De har pakket, roet ned og gått noen turer.