HVEM ER VI?
Elin Harestad 33 år, Stavanger - jobber som naprapat, og er glad i å knekke,stikke nåler og finne ømme punkter. Er blitt en grønlandsfantast, og har blant annet en kryssing og en padletur bak seg.

Line Yang Stousland 32 år, Oslo - tross sitt asiatiske opphav har hun opparbeidet en stor fasinasjon for kalde og øde steder. De siste årene har det blitt mange turer; Grønland, Kilimanjaro, Elbrus, Josten, Aconcagua ++

Frode Hansen 35 år, Lyngen – jobber med miljøvennlige doer (Ecotech) !.Er lidenskaplig opptatt av skiturer, og har rast en del rundt i Lyngen, foruten krysset Grønland på ski.(Frode har avbrutt turen pga sykdom i familien).

Christian Eide 33 år, Oslo - ivrig etter å bli litt kjent med Canada sin villmark, har tidligere vært på noen kalde turer og høye topper.

Interaktivt kart med vår posisjon: http://www.humanedgetech.com/expedition/eide2/

Søndag 29 mars: 50 % Frankfurt - Norge
..Fin flytur over atlanteren med litt ungeskrik og normale middagsprosjoner. Landet med et
brak i Frankfurt, uten at understellet knelte.  Men, jeg tviler på om mekanikerne i Air Canada blir
arbeidssløse med det første.

Noen timer gjesping før et nytt fly tok oss videre til Norge. Spekket av opplevelser landet Elin
på Sola, og Line og jeg på Gardermoen.

Oppsummert, vi har hatt en fantastisk tur, og vi håper virkelig at flere tar turen til Baffin neste år.

Lørdag 28 mars: Ottawa - 50 % Frankfurt
Ingen frokost i soveposen i dag, dro i stedet på 'Starbucks'. Febrilsk leting etter
en sunn frokost endte med en halvsøt kake til frokost. Mye er stort her borte,
så det tok tid å få spist kaken.

Gore-tex utrustningen la vi igjen på hotellet, og vi avgårde på vår ekspedisjon 'Ottawa'
i kun genser. Første stopp ble 'Museeum of Civilisation', der rakk vi innom en
utstilling som berørte Nordområdene i Canada. Artig, vi trodde utstillingen skulle være mer
komplisert, men det var igrunnen lite nytt for oss der.
Neste 'stopp' ble byvandring og noen sportsforretninger, og ja, det er billigere i Ottawa,
spesielt på primusser og arcteryx-produkter.

Etter litt dro Line og jeg til flyplassen, mens Elin roet ned et par timer til i byen.

Jeg kommer til å huske Canada som et spennende land og Ottawa som en fin by.

Fredag 27 mars: Iqaluit - OttawaFrustrert ? ja, dagen gikk ikke helt som planlagt. Vi endte opp med store deler av dagen på flyplassen i Iqaluit, ventende på et sent innkommende fly med tekniske problemer. Det er fristende å slenge et par meldinger, men det gagner lite. Likevel, det er fantastisk at flyet ble ytterligere 15 minutter forsinket fordi en innkommende passasjer hadde glemt igjen en pose med 'Donutts' på flyet. Hverdagslige problemer er viktige å ta vare på, og dyrke.

Omsider kom vi oss avgårde, men kvelden var kraftig ampurtert. Landet litt før midnatt i Ottawa, og rakk akkurat en øl før den lokale pubben stengte. Satan, det er lenge siden en øl har smakt så godt !

Vi har opplevd fantastisk mye fint på Baffin, og vi reiser hjemover med et smil om munnen.  At det er rå fjell her viste vi godt, men at vi skulle møte så mange hyggelige mennesker og lære så mye om kulturen her oppe - overgår forventningene stort. Polarbasillen har festet seg enda kraftigere i kroppen, og det er gøy. Selv gleder jeg meg, Christian, å komme hjem å lese enda mer om arktis. Likevel, spark meg gjerne i leggen hvis jeg blir for ensporet fremover !

I morgen, lørdag venter litt Ottawa før vi tar flyet hjemover på kvelden. Det føles  som en evighet siden vi dro fra Norge.

Torsdag 26 mars: Pangnirtung - Iqaluit

Onsdag 25 mars: Pangnitung
Pangnirtung, pos. 66,148 N 65,710 V onsdag 25.03.2009 kl 2340.

Vi hadde en transportetappe fra 'Overloard' til Pangnirtung på fjordisen. Omlag 30 km i fin medvind. Forsøkte å utnytte vinden til å seile med duken til et telt, men det ga ikke store farten med tre personer på slep. Tiden raste unna, og tørste etter pepsi ankom vi i god stil Pangnirtung.

Sjekket ut av nasjonalparken hos Park Canada ved 'Billy the Ranger' og ble raskt døsig. Det er krevende å holde seg våken og pigg når en kommer inn fra -20°C til +23°C.

Vi sjekket deretter inn på et dyrt og fryktinngytenden hotell. Kvelden ble likevel bra. Den fransk-canadiske verten strålte etter å ha laget en dyr pizza til oss.

Kvelden ble toppet med at vi ble sittende å snakke med en fantastisk kunnskapsrik pensjonist. Historie 'brant' han spesielt for. Vi fikk et fint grunnlag for videre lesning. Mange av fjellene her fikk først norske navn i 1953 av en norsk klatre-ekspedisjon. Men hvilken ekspedisjon var det, og hvem deltok?

I morgen kveld (torsdag) bærer det videre til Iqaluit, før vi fredag flyr til Ottawa. Vi stresser ikke. Vi ser frem til å bli kjent med Pang i morgen.

Bildet nedenfor viser de siste metrene inn til Pangnirtung, da fikk vi endelig oppleve litt skruis.

Tirsdag 24 mars: Overlord Shelter
Overlord Shelter, pos. 66,393 N - 65,479 V, 10 moh, tirsdag 24.03.09 kl. 2030.

"Baffin Bobsleigh Team" er i mål ved fjorden. Deler av turen gikk på klink is med stein i alle størrelser opp til 30 cm. Pulkene ha fått mye "julig". Vi donerer de bort i morgen til noen lokale barn når vi kommer frem til Pangnirtung, og håper de blir til glede. Underveis i dag tok vi en avstikker opp en bre ved Crater Lake i dag. En fin tur, med en rå breportal.

Når rekker vi å tenke mye. Ikke alltid rasjonelle tanker. Vi har lenge gått å grublet på hvem Carribou er. Omsider kom vi frem til at han er et av reindyrene til julenissen ! Carribou er ikke helt som et 'norskt' reinsdyr, men en blanding av et rådyr og et 'norskt' reinsdyr.

Vi tenker noe på mat og drikke. Debatten har gått om hva vi ønsker oss mest og først. Elin vil drømmer om Caffe Latte på Starbucks i Ottawa. Line ser frem til Sushi når hun kommer hjem, og jeg, Christian, gleder megf til pizza med ost !.

I morgen er siste etappe på turen. Frem til Pangnirtung er det ca 3 mil på fjorden. Der skal vi møte "Billy the Ranger' , som vi håper er like hyggelig som  "Billy the Outfitter". Fra Pangnirtung går turen til Iqaluit - Ottawa og så hjem. Selv om skituren er ferdig legger vi fortsatt ut dagbok på nettet til vi er hjemme i Norge. Det blir trolig på søndag.

Mandag 23 mars: Windy Lake Shelter
Windy Lake Shelter, pos. 66,504 N - 65,489 V, 115 moh, mandag 23.03.09 kl. 1855.

Vi startet dagen på ski. Etter en stund måtte vi ta de av pga lite sne i den trange dalen vi gikk gjennom. Resten av dagen gikk vi til fots i et fantastisk og variert landskap. Her i Windy Lake Shelter kan vinden komme opp i 50 m/sek (175 km/t). Vi har i midlertid bare en lett bris. Det kan Line være glad for. I ekstrem vind hadde hun nok, med sine 50 kg, blitt blåst tilbake til start.

I dag har vi kun -25 grader, men det fhar føltes virkelig kaldt pga fuktig luft. Likevel, vi klarte med god margin å holde føtter, hpde og hender vareme. Pauser ble det skralt med i kulden, det gikk ut over mat og drikkeinntaket. Det er ikke bra, vi må bli bedre.

I skrivende stund nyter jeg (Christian) en medbragt 1/2 l Cola mens Elin nyter tannpasta. Vår plan er å gå til Pangnirtung på onsdag. Dit er det 42 km. 29 av disse er på fjorden.

Søndag 22 mars: Summit Lake Shekter
Summit Lake Shelter, pos. 66,615 N - 65,228 W, søndag 22.03.09 kl 2030

Vi har hatt en aktiv hviledag i Summit Lake Shelter i et fantastisk vær. Vi gikk opp en bre med mye løs sne. Der fikk vi et godt overblikk over dalen vi skal ned i morgen. På toppen satt vi en halv time og nøt en stillhet som det er lenge siden vi har følt så intens. Livet er herlig og Elin har satt ny fotorekord!

Vi har laget en lang liste over hva vi er helt nødt til å finne om når vi kommer hjem. Det er mye man lurer på når man bare tenker godt nok etter, som f.eks.:

• - Hvordan påvirker kulden forbrenningen?
• - Hva er forskjell og likheter mellom Inuittene i Canada og på Grønland?
• - Hvorfor har så mange fjell her norrøne navn? Når fikk de disse navnene, og hvem ga de navnene?
• - Bodde virkelig gudene her på Baffin?
• - Hvorfor føles det at solen gir så lite varme i teltet her i forhold til det vi har opplevd i Antarktis?
  

Kvelden har gått med til å varme vann til varmeflaskene, som vi må innrømme at vi har blitt avhengig av (disse fylles med kokende vann og puttes ned i soveposene for å få en god og varm sovepose). Vi er alle fortsatt gode venner, til tross for et stunt med bjørnespray :-)

Bildet til høyre viser en tradisjonell varde her på Baffin. Den er formet som et menneske, og Inuittene benyttet/ lagde vardene når de gikk på fangst eller forflyttet seg. Det Nunavuttiske (Inuittiske) flagget et gult og rødt, med varden i midten.

Lørdag 21 mars: Summit Lake Shelter

Summit Lake Shelter, pos. 66,615 N - 65,228 W, lørdag 21.03.09 kl 2145.

En kald morgen med fuktig luft og -30°C. Vi begynte å gå, og etter hver som vi kom ut av skyggen og inn i solen opplevde vi en påskestemning. Vi fikk en tøff stigning etter frokost. Under veis gikk vi opp deler av en Turnerbreen mot Mt Aasgaard, som er en majestetisk granittsøyle som stikker opp på ca 1500 m fra breen.
Den siste dalen av dagen gikk vi over Glacier Lake, og solen påvei ned. Det ble en kald tur til camp med litt vind i ansiktet, men det var stemingsfullt.

Turen blir bare finere og finere, og fjellene mektigere og mektigere. Vi leter etter isbjørn, hele tiden men vi har heldigvis fortsatt ikke sett noen.

Vi takker Ørjan og Albert for nydelig fenalår.

Fredag 20 mars: Glacier Lake Shelter Glacier Lake Shelter, pos. 66,691 N - 64,974 Ø, fredag 20.03.09 kl 20:40.

Det lave skydekket som vi hadde deler av gårsdagen forsvant utover dagen, og rundt oss kom fantastiske topper mer og mer til syne. Mange av toppene har norrøne navn, som Mt Asgard, Breidablik Peak, Mt Baldr, Mt Thor og Mt Odin.

En fra lokalbefolkningen vi snakket med sa at det skyldes norske oppdagelsesreisende på 15-hundredetallet. Vi er ikke så sikker på det. Men det kunne jo vært interessant å få vite noe mer om hvordan toppene har fått sine navn. Kan noe hjemme noe om det?

Nesten fremme i campen møtte vi hundegruppen til Matty McNair Det ble et hyggelig gjensyn. Temperaturen har ligget på behagelige -20°C i dag.

Denne turen skiller seg fra andre skiturer vi har vært på ved at den er svært variert.
Vi har gått og smilt i hele dag og vi har tatt en haug med bilder.

Torsdag 19 mars: June Valley Shelter
Vi våknet i dag tidlig opp i godt humør, til lavt skydekke og kun - 25 grader. Det føles merkbar varmere enn - 34 grader som vi hadde i går morges. Vi begynner å bli aklimatisert og vi har det veldig fint. Vi har med mye god mat.

Etter en god frokost, tannpuss og inntak av fluortabletter kom vi oss av gårde. Dagens etappe gikk som planlagt og vi er nå ved June Valley Shelter, pos. 66,7650 N - 64,6920 Ø. Selv om vi ikke så stort i dag så har dagen vært fin. Det har vært lite sne. Store deler av dagen har vi gått på gresstufter. Det er litt rart å gå på i -25°C.

Vi har nå kommet inn i en fin rytme. Tankene fløy i alle retninger mens vi gikk. Flere burde få oppleve det i en slik natur. Jentene hilser til alle hjemme og takker for mottatte hilsener. De sier at de har det bra. De får frokost og middag servert på sengen hverdag.

Onsdag 18 mars: Owl River
Gikk innover dalen i dag mot Pangnirtung langs Owl River i fantastisk vær. Oppover dalen ligger fine stupbratte tinder. Det er ganske trangt her inne og det er vanskelig å sende meldinger på satelittelefon. Slik vil det nok være til vi er i mer åpent lende igjen.

Det er veldig kaldt. -34°C om morgen når vi starter og -23 til -24°C etter hvert som solen får tak utover dagen. Midt på dagen har vi sola rett i mot og vi føler nesten en påskestemning.

Sammenlignet med andre turer vi har vært på så er dette en tøff tur. Det er ikke lengden på turen som gjør den til det, men kulden, som sitter veldig i. Vi har imidlertid gode soveposer og nok brennstoff, så vi greier oss godt og har ingen problemer.

Vi har ikke sett noe spor etter isbjørn. Det hadde vi heller ikke ventet så langt inne i dalen. Hva skal nå en isbjørn finne å spise her ? Vi er 6 mil unna kysten hvor vi gikk av sne-scooteren og sist så isbjørnspor.

Tirsdag 17 mars: North Pang Fiord
..en rolig morgen, før vi først ved lunsjtider kom oss avgårde. Frustrert? Nei, det er litt spanske tillstander blanft de innfødte I Qikitarjuaq. 'Billy the outfitter' kjørte oss godt avårde, det ble en kald opplevelse. En veldig kald opplevelse. Inuittene her er fantastiske, veldig hyggelige og interessante.

Underveis fikk vi se ferske isbjørnspor, og pustehull/ solhull for sel. At selene her oppe soler seg Iiminus 30 grader er rått.

Det er ille å høre om motstanden mot sel- og faktisk isbjørnjakt. Begge betyr svært mye for de små samfunnene her oppe. Selene mhp mat og salg av skinnet. Mens, isbjørnene mhp skinnet. Lite kjent er det dessuten at antallet isbjørn har økt veldig på Baffin de siste årene. Nå er det mindre aktuelt å dra på tur uten våpen, og bo I hytter. De lokale er frustrerte mhp omverdenen.

Barna får ikke lov til å varme seg på ovenen, varme skal komme fra kropslig bevegelse. Dessuten, kulde er et ikke-tema. Mange generasjoner med denne holdningen har skapt er hardført folkeslag. Det sies at det kropslige fettet de har er litt anderledes enn det vi har. Det bidrar nok ogå litt.

I skrivende stund bor vi en liten hytte, og nyter stillheten.
Ps, pga den trange dalen vi skal inn I lover vi ikke at dere hører fra oss hver dag. Vi er avhengig av stabile sattelitter.

Mandag 16 mars: Qikitarjuaq
Tidlig opp for å rekke flyet til Qikitarjuaq. Med søvn I øynene smilte vi oss igjennom innsjekkingen, og vips slapp vi å betale noe overvekt. Snilt gjort av damen I First Air.

Rå flytur den siste delen inn mot Qiki. En trang dal, fantastiske breer og spisse fjelltopper. Etter å ha slappet av I terminalbygingen (en moelvenbrakke!), fikk vi bagasjen dumpet foran føttene våre. Yrende liv, og mange interesserte lokale rundt oss.

'Billy the outfitter' grep tak I oss, og kjøre oss rundt for innkjøp - før han 'dumpet' oss på 'hotellet'. Dvs, 8 stk moelvenbrakker. Hotellet minner mer om en brun bar enn et hotell. Isbjørnsafari ble raskt arrangert, uten hell. Endte kun opp med stivfrosne kropsdeler og en haug med fine bilder. 'jon' den andre gjesten var overlykkelig over besøk, og disket opp fin fiskemiddag.

I skrivende stund er det mørkt ute, men livlig aktivitet I hovedgaten. Lokale inuitter dundrer opp og ned hovedgaten på snescooter i minus 20 grader uten lue og votter. De er rå! Qikitarjuaq er ikke store plassen, 471 (?) mennesker, men veldig trivelig plass. For det meste inuitter, men også noen statlige ansatte på kontrakt. I morgen er planen å bli kjørt et lite stykke innover av 'Billy the outfitter', før vi tar skiene fatt. Å starte turen med skiene her I byen er ikke aktuelt pga isbjørnfaren.

Søndag 15 mars: Iqaluit
Etter frokost i dag tok vi skiene fatt og la ut i kulden, den milde dagen i går var tydeligvis bare et blaff, for i dag var det igjen gode 40 effektive blå. Vi gikk ut til skruisen et stykke ute på fjorden, et område med fascinerende formasjoner. Tilbake turen inn til byen ble en kald opplevelse, og ansiktsmasken måtte frem – men likevel gjorde vinden det sur for oss.

Det er en del hunder i byen, de fleste Grønlandshunder, men også noen små gneldrebikkjer. Grønlandshundene her er rå, men selv de så ut til å ha et litt surt liv i dag – de gadd ikke bruke energi på å hilse på oss. Gneldrebikkjene derimot brukte masse energi på oss - de løp rundt oss for å holde varmen.

Resten av dagen gikk med til møte med Park Rangers, og et par andre kaffebesøk. Trivelig, og veldig interessant. Matty McNair stod for det første kaffebesøket. Hun skal gå med hundespann motsatt vei som oss, så vi kommer ganske sikkert til å dumpe borti henne underveis. En norsk-canadisk familie stod for det andre. Tre år hadde de bodd her, og de stortrivdes. Guttungen på nesten tre år skjønte verken vi eller moren/faren noe av, han hadde lært seg inuittisk i barnehagen. Imponerende hvor godt språkøre småbarn har!

Vi bor nå i Iqaluit, en by med ca 6000 innbyggere. Iqaluit er hovedstaden i Northern territories. I morgen drar vi inn nasjonalparken Auyuittuq (Landet som aldri smelter), en av Canadas 40 nasjonalparker.

I Auyuittuq og Iqaluit har det bodd inuitter i 6.000 år. Klimaet er sykt kaldt og ugjestmildt(!), og i fjor var det registrert temperaturer ned mot -65 effektive kuldegrader. Sommeren kom først i begynnelsen av august, og høsten startet en snau måned senere. Det bor ikke bare mennesker her i området, det finnes også rev, hare, reinsdyr, lemen, isbjørn og moskus. Selv er jeg blitt enda mer imponert over hvor fantastisk naturen er. Tenk å tusle rundt i dette området uten sovepose, telt og primus!

Lørdag 14 mars: Ottawa – Iqaluit
Allerede klokka halv syv i morges var vi på vei til flyplassen. Ivrige etter å komme oss til neste stopp, Iqaluit. På flyet endte vi opp med kun å bli tre. Sykdom i familien gjorde at Frode i dag satte seg på flyet tilbake til Norge. Vi ønsker han god tur hjem, og håper alt går bra!

Vårt møte med Iqaluit ble en "varm" overraskelse, -12°C og sol. Flaks! Siden gårsdagen hadde vært så dårlig at tom. skolen hadde vært stengt! Dagen har stort sett gått med på å handle inn resterende mat og div annet utstyr. Butikken her har alt side om side, fra sofa til snøscooter til mat etc. Som bildet viser var det rett før Line byttet ut skiene med snøscooter i barnestørrelse.

Senere fant vi en brosjyre hvor restauranten reklamerte med at ”kokken hadde spist alle rettene selv”, og at ”sjefen smaker på all maten” og fant ut at her var plassen vi måtte prøve! Stedet bar preg av ”brun bar” stil, men maten var helt ok.

I skrivende stund sitter Christian og Line og porsjonspakker frokostene vi skal ha med oss, mens undertegnede skriver dagbok.
PS, Følelsen av å være på en øde plass blir forsterket når førsteprisen i det lokale lotteriet er en returbillett til Ottawa.

Fredag 13 mars: Oslo - Frankfurt - Toronto - Ottawa
...endelig er vi i gang. Samling i Frankfurt, før vi fløy over Atlanterhavet, Grønland og Baffin. Elin satt midt i flyet, og så ikke stort, mens Christian sin nitidige planlegging ga resultater. Vi passerte Grønland med GPS'en i vinduet - og Christian kunne fastslå at vi var nøyaktig 212 km syd for Nuuk.

Vi landet etterhvert i Toronto, og vi fant ut det var en stor by med svært mange like hus og mennesker. ca 8 millioner, tror vi så de fleste av de fra flyvinduet. Liten mellomlanding her, før Elin tok et tidlig fly til Ottawa, mens vi andre kastet bort litt tid på flyplassen.

I skrivende stund er vi innlosjert på et hotell 'Lord Elgin'. Elin er blitt kjent i byen, og hevder at byen at ok.
I morgen, lørdag går ferden videre til Iqaluit, vi ser frem til det.

>> tilbake