DAGBOK SYDPOLEN AMUNDSEN-JUBILEUM 2011

Onsdag 18. januar 2012 -->

Endelig, en dag før tiden dro vi til Punta Arenas. Med smil om munnen og i supert vær forlot vi Antarktis. Etter to måneder i Antarktis med to store turer og flere små (Union Glacier) er vi sikre på at det ikke ble siste tur til dette kontinentet.

Vi er alle stolte av de turene vi har gjort, og vi har gjennomført turene uten ulykker eller store skader. Det er ikke dagligdags for en ekspedisjon som har krysset Antarktis.

Bilde; Silje, Rory og undertegnede tok skiene fatt den siste biten til flyplassen 'Union International Airport'. 

De neste dagene  i Punta ble tiden brukt til justering av flybiletter, gode måltid og kopiering av bilder/ video. Gled dere, vi sitter nå på et unikt bildemateiale - det viser vi gjerne frem. Bare ta kontakt. 

Mandag  og tirsdag 17. januar 2012

Avslapping
Mye spising. Det skyldes svært flinke kokker.
Igrunnen et enkelt liv med egg og bacon til frokost kl 08:00, varm lunsj 13:00, supermiddag med drikkevarer kl 19:00 og diverse kaker utover kvelden. Det siste døgnet har kolestrolet fått et skikkelig løft.
Brukte resten av dagen til litt skiseiling og sosialt. Skiseilingen ble en artig opplevelse. Kastevind i camp og vips var det ikke lenger så lurt å starte opp seilet midt i campen. Tredde noen skiseil rundt et par tekniske maskiner, og over noen kabler til kommunikasjonsbrakken. Puh, det gikk bra - kunne fort endt med litt bråk fra 'camp manager' og kritisk kabelbrudd.

Søndag 15. januar 2012

Tilbake til start
Småspendennde natt med stadige blikk på barometeret. Hvor mye må trykket stige før vi får godt flyvær?
Barometeret ga intet svar. Men etter diverse samtaler med ALE var Twin Otteren plutselig i luften over oss. Typisk nok så ble været og sikten umiddelbart dårligere.
Men etter en lav flyvning over vår hjemmesnekrede rullebane og deretter noen spenndende minutter med usikkerhet (ville flyet snu og komme tilbake, eller snudde det for å fly tilbake til Union Glacier uten oss?), så var flyet trygt nede på rullebanen vår. De trengte ikke mer enn 70 m for å lande og det var vill julbel i leiren!
He he, piloten var dog noe frustrert. Det var mange telefoner og mye utveksling av informasjon i forkant; les sikt, vindstyrke, kontrast, skydekke, overflate og vindretning. Men vi glemte å informere om at rullebanen var I motbakke, og at toppen av motbakken (horisonten) var skrå. Vel, "lesson learned", så neste gang blir nok alle fornøyd. Har ihvertfall lært at piloten, Monica, kan lande under ganske dårlige forhold.
Varm velkomst på Union Glacier med pent pyntet bord, champagne, masse mat, en etterlengtet dusj og sosialt foran peisen. Vi smilte om kapp utover kvelden, og endte sent I seng. 
Nå venter noen dager her, før Punta igjen står for tur. 
Polare hilsner fra oss seks.

Lørdag 14. og fredag 13. januar 2012

To dager bak en jumbojet
Ligger fortsatt og roer ned på Hercules Inlet. Det er dårlig flyvær for henting. Det blåser bra, og vi har følelsen av å ha ligget to dager bak en jumbojett. Mye bråk.

Begynner å få liggesår av å ligge rolig og kun løfte hånden fra matposen og inn i munnen. Kalorier fylles på.

I morgen kveld, søndag, er det visst meldt bedre vær, og vi satser på å bli plukket opp da. Vi ser virkelig frem til en øl, og kanskje til og med en etterlengtet dusj, på Union Glacier nå!

Torsdag 12. januar 2012 (forts.)

Taktikken fungerte perfekt. Minutter etter ankomst til Hercules Inlet forverret været seg.
Endte opp med masse vind og lavt skydekket - og slik har det vært I hele dag.

Etter 260 km i går og i natt, har vi dag ligget I soveposene og satt ny rekord: "null distanse gjennomført". Det kjennes på kropppen. Magen og tarm fylles opp, og spekklag fylles opp.

Ligger nå og venter på å bli hentet med twin otter'n. Men det er ikke så lett. Den trenger sikt og kontraster. I hele dag harr vi hatt alt annet.

Tipper det tar litt tid å komme hjemover. Men vi er alle avslappet til det. Tid for å nyte den gode følelsen og deaklimatisere. To måneder uten smaken av øl, mobiltelefon og nyheter må rolig tilvennes.

Torsdag 12. januar 2012

Gratulerer så mye til gjengen!!!

Vi har nettopp fått beskjed om at gjengen er framme etter en avslutningsetappe på 260 km med kite! Det er en passe småsliten gjeng som nå har kommet fram etter totalt 1700 km på ski og med kite/skiseil. Vi kommer tilbake med mer omfattende så fort vi hører mer.

Tirsdag 10. januar 2012

Superfornøyd
En dag i "white-out" og svak vind. Klarte å brukeskiseilet etter de to første øktene på bortoverski.

Tidlig til camp. Lader opp til morgendagen. Meldt fin vind og litt sikt. Tid for å starte innspurten.

Ellers driver vi stadig og småforsker litt.
Har funnet ut mye interessant

- på Titan Dome er trykket kun 650 hPa mb, så vidt nok til koke egg. Normaltykket I oslo er 1013
- det er ganske lite vind på Sydpolen
- det er masse snø og is her
- fra 85S til 90S er det minimale forskjeller på dag og natt
- skiseil funker superbra når det blåser masse, eller er dårlig sikt og noe vind
- kite gir enda mer fart, og mer knall og fall

Note; intet bilde I dag - bruk gjerne et hvitt A4

Mandag 9. januar 2012

Gøril i godt driv

God fremdrift !!!
I gamle norrøne skrifter er de meget flinke til å underdrive. Det har vi sansen for, og de siste to dagene har vi hatt god fremdrift. 241 km + 28.6 km, fordelt på en superlang dag og en minidag. 
Vanvittig fin vind på søndag (og tilsvarende elendig i dag, mandag). Tidvis blåste det 15 m/s, og en gang måtte vi slå 'nødleir' (ref Aftenposten sin omtale av Ulvang og Co sin sydpoltur) i et par timer. 
Så nå er vi 'nesten' bare et steinkast (300 km) unna vårt mål, Hercules Inlet. 
Er godt fornøyd med de siste to dagene, og I skrivende stund ligger vi rett ut og slapper av. Ikke spesielt vanskelig.
Det merkes at vi har skiseilt/kitet langt. Flere av pulkene ser ut som strimler med spaghetti. Mange av dagsrasjonene er smadret og dekket av kakaopulver og vi er blitt dus. Nå omtaler vi hverandre med fornavn, selv om vi sover i separate soveposer (ref. Nansen og Johansen som delte sovepose).

Søndag 8. januar 2012

Fikk nettopp melding om at de har kitet 241 km det siste døgnet. De håper å gjøre nye 50 km idag.

Kommer tilbake med mer omfattende dagbokoppdatering dersom de sender over noe.

Lørdag 7. januar 2012

Vindpølsen brukes aktivt i leir. Løfter hele seg fra bakken er det min 5 m/s - og super vind for kiting

Ny dag bortover på bortoverski
Ny fin dag her i Antarktis. Vi har fortsatt supert vær med knall sol (både dag og natt), ørlite trekk i ryggen og et perfekt skiføre.
Ga oss etter 32,4 km, og lader i skrivende stund opp til ny dag med skiGÅING i morgen
God stemning i leiren, men den kunne sikkert vært enda et par hakk høyere hvis vinden bare kunne ha kommet.

Fredag 6. januar 2012

Optimisme
En ny super dag I antarktis! Strålende sol, vindstille og utsikter for lite vind fremover.
Bare så synd vi er på jakt etter vind...
Værmeldingen for de neste dagene ser ikke akkurat lovvende ut for vår del:

Tomorrow 7/1/12:
-Wind: 170-190/1-3ms
-Weather: sunny

Sunday 8/1/12
-Wind: 170-190/3-5ms - no significant change during the next 24hrs.
-Weather: sunny

Monday 9/1/12
-Wind: 170-190/3-5ms, after 9/12utc gradually decreasing to less than 3ms
-Weather: sunny

Etter en ny dag på bortoverski endte vi opp med 31 km, og har nå ca 600 km igjen til mål. Jacob og Teo gjorde et tappert forsøk på å fly storkiten, men greide ikke seile mange metrene før kiten havnet I bakken. De to endte opp med å traske et godt stykke bak oss andre med ekstra tunge pulker på slep, men kom likevel til camp i sitt vanlige strålende humør.

Vi har nå mat igjen for ca. 12 dager, og ber til alle værgudene om å gi oss litt vind så vi kan få kitet noen gode distanser snart og rekker fram i tide.

Torsdag 5. januar 2012

Vindstille - igjen...
Ikke så lett å bli klok alltid. Klarte å få den største kiten (som vi har én enste én av) i luften, mens det var verre med de andre kitene. De strittet imot!
Den store kiten ga masse kraft, så Teo og Rory endte opp som pakkesel med overlessede pulker på slep. Vi andre måtte ta beina fatt og gå i dag også! Prøvde oss på å gå med skiseil, men uten større hell. 4 m/s gir ikke mye driv!
Så, etter 33 km kom vi akkurat passe slitne fram til camp. Her var teltene ferdig satt opp og bagasjen stilt pent opp utenfor døra. Rene luksusen - men noe måtte jo Rory og Teo finne på de 3 timene de ventet på oss andre...
Fantastisk vær - nesten vindstille og ikke håpløst mange minusgrader.

Red. anm: De hadde prøvd å sende over et bilde av Teo og Rory idag. Men dette bildet var ødelagt og jeg får ikke til å poste det her.

Onsdag 4. januar 2012

En ny fase
Turen har nå gått inn i en ny fase, da gruppen pga. lite vind har latt kitene ligge, og heller går på skiene på den gamle måten. Overflaten er fin og humøret er på topp. De forteller at det var fint å gå på ski idag, og at de hadde en litt rolig start. Men får de vind igjen, vil de selvsagt komme til å bruke kitene på nytt.

Det er ikke oversendt bilde idag.

Tirsdag 3. januar 2012

Nærmere havet
I dag slapp endelig den verste kulden taket. Sydpolplatået er forlatt, og vi er nå på ca. 1700 moh. Føles varmt, bare minus 20 ..puh. Av med dunvest, og tidvis bare fingre.

Endte opp med 82 km i dag, da løyet vinden. Kun 690 km igjen. Håper sårt på masse vind. Men det ser ikke lovende ut.

Svært enkelt å bruke kiter og skiseil hvis det er godt med vind! Vel å kite i lite vind er ikke så vanskelig. Lange 55 m liner gjør at vi får tak i noe vind. Men problemet er å få kiten opp fra bakken og opp i vinden som er fra 40 meter over bakken.

..intet bilde i dag

Mandag 2. januar 2012

I godt driv med skiseil

Et byks fremover
En innholdsrik dag. Litt skigåing på morgenkvisten, så kite når vinden kom, så skiseil når vinden ble kraftigere.
Ting fungerte bra i dag... herlig.

Et par parispulker begynner å bli dritlei sastrugi og har nesten kollapset. Fortsatt 750 km igjen... Resultatet kan bli artig.

Vanvittig naturopplevelse å dundre avgårde over slake åskammer og fine vidder med kite/skiseil.

Søndag 1. januar 2012

Rory forklarer hvor store te-posene er i England. Jacob noe frustrert, på Lovund er de mye mindre...

Nok en ufrivillig hviledag...
Endte opp med atter en dag i teltet i dag. Denne gang pga. motvind. Liker det ikke, og fra nå av må vi virkelig utnytte dagene for å nå målet.

Fremdrift eller ei, så er humøret er på topp og vi roet ned i kjent stil. Spilte kort og pratet oss igjennom masse dagligdags her på Innlandsisen. "Hvordan kan vi bli mer effektive mhp. kitingen? Er det noe vi savner?" (Svaret var nei. Men til dere hjemme: litt julemat står høyt i kurs for oss alle når vi kommer hjem). Ellers fikk vi et uventet, men svært så hyggelig, besøk av briten Mark Wood som går alene til Sydpolen fra Hercules Inlet. Vi møttes både i Punta Arenas før avreise og i Union Glacier, og det var godt å se at han var i rute og at alt stod bra til.

I morgen krysser vi fingrende at været er med oss. Hvis ja, så blir det morsom sastrugi. Kite og sastrugi er utfordrende - masse små hopp og fine vendinger. Er glad jeg ikke er en av pulkene våre, de får virkelig gjennomgå. Hvem synes det er artig å bli slept avgårde i stor fart og få masse juling, uten å få sagt meningen sin?

Lørdag 31. desember 2011

Det har vært litt sparsomt med dagbokoppdateringer fra gruppen de siste dagene. Mest sannsynlig har dette med at de har tusen andre ting å ta seg til enn å skrive dagbok - noe som er ganske tidkrevende på en slik tur. Men de har iallefall sendt posisjonene sine og helt korte oppdateringer til meterologen og oss.

På torsdag hadde det vært kaldt og masse vind fra litt feil retning. De gjorde unna 57,9 km, men med litt feil kurs.

På fredag var de visstnok ikke helt fornøyd. En masse småproblemer og sastrugi gjorde at de bare tilbakela 28 km denne dagen.

Nyttårsaften var bedre. Det var fortsatt mye sastrugi, men nå virket det som de bare syntes dette var gøy. Utstyret til Rory hadde falt av pulken og spredd seg over et stort område i et satrugifelt, og det hadde tatt litt tid å plukke opp igjen. På slutten av dagen hadde vinden dødd helt ut. Men de klarte å unnagjøre nye 37 km. Gruppen ønsker alle sammen et riktig godt nytt år!

Onsdag 28. desember 2011

Litt for bra vær
En super dag for de som er på skitur, men ikke for oss. Har hatt nok en dormedag i teltet pga. håpløst lite vind.

Å dorme i teltet i Antarktis kan være riktig så behagelig. Gode 20C, og alt en trenger innenfor en armlengdes avstand.

Ligger nå og venter på vinden. Vår meterolog, Marc de Keyser melder om økning i vinden seeent i kveld. Så vi krysser fingrende. Forhåpentligvis blir det en ny natt uten søvn.

Gruppen sender en spesiell hilsen til Ottar, Linn og Trond. Takk for en fin tur!

Mandag 26. og tirsdag 27. desember 2011

Full av inntrykk
Slo sammen to dager etter endelig å ha fått en fin værmelding! Full fres, lite søvn og god fremdrift. Totalt 88,3 km medvinds - men i praksis nok 150 km da vi krysset oss nedover. Hadde vi startet ut med mer erfaring så ville distansen vært langt større.

Følelsen av å suse utover viddene fra Sydpolen i god fart er helt enorm. Opplevelsen av skiene som dundrer over sastrugi og ugjevnheter, landskapet som endrer seg (små åsrygger), sastrugiområder, været og kitene som leker seg mot himmelen. Det bør forsøkes.

Vi har fått masse fin erfaring de siste dagene med kitene. Etter denne turen har vi masse underlag til boken 'Kite for dummies'. Hvordan unngå å bli løften 4 m opp i været, hva fungerer av utstyr, hvor stor kite/skiseil iforhold til vindstyrke, pulk, håndtere uregelmessig døgnrytme mm.

Vi storkoser oss!

En kjapp oppdatering mhp. den enkelte;
Silje og Gøril; offensiv kjøring- og innemellom detter kiten i bakken
Jacob; liker seg foran i gruppen. Ønsker minst mulig søvn - men sover på 2 min.
Rory og Teo; gruppens stabile bakgruppe. Ordner opp og bistår når kiter detter ned.
Undertegnede, Christian; i front - forsøker å finne enkleste vei nordover. Kun 995 km igjen!

...intet bilde I dag, men i morgen. Blir høyst sannsynlig en liggedag i camp. Det er meld snaut med vind!

Søndag 25. desember 2011

God fremdrift, full stopp
En superlovende start på dagen! I løpet av de to første timene gjorde vi 25 km, så sa det stopp - vinden døde neste ut. Ut over dagen klarte vi å tyne 6 km til, så full stopp. Følelsen av å suse utover viddene I 15-18 km/t var stor. Vi kommer til å leve lenge på minnet fra i dag. Oppsummert så er vi meget fornøyde, vi behersker kitene ganske bra alle sammen. Problemet nå er ikke oss, men vinden. Sydpolen er ikke stedet det blåser mye. Krysser fingrende for at vi klarer å komme oss til 88S, der er platået ferdig, og sannsynligheten for vind øker. Så, kryss fingrende for oss, vi er desperate etter vind. Hvis det begynner å blåse I natt så forlater vi soveposene kjapt. Ssilje takker masse for bursdagshilsner

Lørdag 24. desember 2011

God stemning i teltet

En hvit julaften
God jul til dere alle! Her har vi gode 3000 m snø/ is under oss og fine temperaturer.

Dagen raste unna som bare det I dag. Vekking 0700 til en fin vind (10 m/s) - dessverre fortsatt i feil retning... Tid for å trene skiseiling og kiting, og det ble grundig gjort. Vi ble alle som små barn etterhvert som endelig har lœrt seg å sykle. Skikkelig morro!

Tok ikke lange tiden før vi hvitserk-gruppen dukket opp I det fjerne. Artig gjennsyn, de strålte og det gjenstod kun få km før de også var framme på Sydpolen.

Etter mange timer trening m skiseil/ kite, og økt selvtillit, ventet julemiddagen I teltet til Teo og Gøril. Middagen 100 % lik de andre middagene her nede, dog desserten var hakket rausere: en kilo godteri, pepperkaker og tørrfisk fra nord. Seieren gikk til Teo. Fatter ikke hvordan han klarte å dytte innpå så mye søtsaker.
Vi andre (gamlingene) smilte lurt, ser ut til tannlegen hans får litt å gjøre det neste året

Hvordan foregår julen I antarktis? Akkurat som I Norge. En spiser som nevnt med høyre og venstre hånd og dytter innpå enda litt til, før vi svelger ned med en kork akevitt eller to.
Et lite tema har vœrt om vi savner noe, svaret er unisont 'nei'. He he, det lover godt - blir nok flere julaftener I telt.

Vi sender alle varme tanker til familie og venner I stavanger og i nord (silje), levanger (gøril), oslo (teo), lovlund (jacob), england (rory), asker (christian) og resten av norge.

Fredag 23. desember 2011

Værfast
Våknet opp til godt humør og motvind. Et fortvilt forsøk m skiseil ga litt fremdrift, men da med mye jobbing.

Har nytt soveposen I hele dag, og har igrunnen fint lite julefølelse. 23 desember, dagen for fortvilte innkjøp - og en skitur I marka.

Ønsker dere alle fin jul, send oss gjerne noen tanker. Tipper de fleste av oss godt kunne tenkt seg en julemiddag I slutten av januar.

Torsdag 22. desember 2011

Gøril nyter kveldssolen - med to nedgravde kiter i bakgrunnen.

Ikke akkurat eksperter...
Etter lunsj klarte vi endelig å komme oss avgårde fra Sydpolen i fin vind, og godt vær.
'Vi' består nå av Gøril, Teodor, Rory, Silje, Christian og Jacob. Resten av gjengen, Linn, Trond og Ottar ble omsider hentet av Twin Otteren og flydd tilbake til Union Glacier.

Starten på kittingen må ha vœrt et artig syn for de oppmøtte.
Undertegnede, Christian, ble umiddelbart løftet 5 m i været, før det roet seg noe. De andre kom etter med litt knall og fall. Uansett så klarte vi alle å få kiten på 8,3 m², opp fra bakken, og vekselvis gikk det grådig fort unna - med dertil lange stopp...
Ordtaket "den som intet våger, intet vinner" er vårt motto.

Etter 3,5 t og fantastiske 9 km - og Sydpolen fortsatt trygt i sikte, sa det stopp. Da løyet vinden nesten helt. 3 m/s er ikke mye å komme fremover av. Teodor sitt forsøk på å blåse liv i kiten fungerte ikke, ei heller Rory sin stille bønn.

Status, 1110 km igjen...

Onsdag 21. desember 2011

Rory mediterer

Status er at vi er fortsatt på Sydpolen, på årets lyseste dag. Vi bobler over av energi, og er lysår unna julestemning.

De av oss (Linn-Elise, Trond, Jacob og Ottar) som skal fly hjem venter fortsatt på flyet. Flatt lys gjorde at punkligheten er milevis og dager unna SAS i Norge.

Brukte dagen til fiksing av utstyr, sosialt og postkort. Mhp. postkort så leder Gøril, hun har passert 100 for lengst. He he, blir spendende å se om alle kommer frem. Posten i Sør-Amerika er ikke like stabil som i Norge.

Oss kitere er nå på 'stand by', klar til å dra avgårde når vinden begynner å røske litt i teltene.

Tirsdag 20. desember 2011

Ny rekord til Sydpolen med bil! Ca. 39 timer opp fra Hercules Inlet - gode 1100 km. Utrolig nok brukte de bare 450 l drivstoff.

Hvile og forberedelser
Hele dagen gikk med til hvile og forberedelser mhp. kiting. Sosialt som bare det.
Kvelden gikk med til å se på litt bilder, og filmen Trolljegeren.

Vi nøt dagen!

Mandag 19. desember 2011

Vi takker så mye til alle våre sponsorer!

Hvile
For en følelse å våkne opp til seier, tusle ut av teltet og spise en supergod frokost. Sitte på stoler, snakke og pludre - herlig! Omvisning på den amerikanske stasjonen, bilder av den sermonielle og ekte sydpolen. Masse bilder. Enda mer mat, og litt til. Rødvin til kvelds!

En slapp dag, men vi nøt den. Vel fortjent!

Å være på Sydpolen (bunnen av globusen) er magisk. Et historisk og geografisk sted.
Hva er det å gjøre her? Tre hopp, og en har reist 24 timer, gå et steg forover og ende nord eller gå et steg bakover og ende nordover, ta bilder av det uendelige landskapet, snakke med særdeles godt innpakkede forskere, slappe av, og sist men ikke minst; ringe hjem. Ringe hjem til førjulsstemning hjemme i Norge og England.

Hva skjer fremover? Vi roer ned litt - før noen av oss starter på kiting/skiseilingen på onsdag. De andre flyr sannsynligvis nordover til Union Glacier på tirsdag og videre hjemover når enn Illusion flyet tar av til Punta.

Søndag 18. desember 2011

De er framme på Sydpolen!
Det har ikke kommet inn noen dagbok idag. Men vi har hørt gjennom andre at gruppen har kommet fram til Sydpolen. Vi regner med at de sikkert er opptatt med andre ting enn å skrive dagbok akkurat nå. Men vi kommer tilbake med mer så fort vi hører noe...

Bare få meter igjen...

Sydpolen nådd!!!
En lang dag på ski, 38 km - og vips var polen nådd. Antiklimaks, er turen ferdig alt?
Ble møtt velkommen av et grått, trist og kaldt vœr. Men med smil om munn suste vi bort til ALE camp, satt oss rundt ovnen og spiste mengder med nydelig fiskemiddag. Tusen takk Ronny!

Tipper mange av dere har fulgt med i dagboken inn til Sydpolen. Rory, vår stabile og lune engelskmann (og lege...) ble nylig intervjuet i en engelsk avis om hvordan det var å vœre på tur med nordmenn. Svaret får du her;
"tørrfisk, hadde aldri tenkt på det. Nordmenn er direkte, praktiske og flinke på ski. Flinke i engelsk, mens jeg er på barnehagenivå i norsk".

Denne turen er ikke ferdig! Noen av oss skal skiseilekite 1130 km ut fra Sydpolen, så følg med på dagboken de neste ukene også.

Lørdag 17. desember 2011

I godt driv

Nesten i mål
Nesten litt vemodig... dette er nest siste dag inn til Sydpolen. Vi gikk og smilte hele dagen, og vips var 35,6 km unnagjort. Kun ca 38 km igjen....

Terrenget er blitt mye mer interessant. Hauger av små sastrugi (snøskavler). Artig å gå på, litt og ned. I dag har det tydeligvis vært en rolig dag på sydpolbasen, har ikke sett et eneste fly. Har imidlertid møtt Jacob og Ottar for n'te gang. Alltid like hyggelig.

Fredag 16. desember 2011

Polfarere trenger også hvile
Derfor kun en kjapp dagbok i dag. 33,6 km ble dagens distanse i suuuupert vær. Camphøyde er 2950 moh. Er 73,4 km fra polen. Det merkes - flere fly har surret over hodene våre.
God stemning!
Ps, intet bilde i dag.

Torsdag 15. desember 2011

Gruppebilde. Alle er med. Dog sitter de inne i teltene og spiser.

Last degree
Jepp, da har vi passert 89°S og det er under 111 km igjen. Nesten litt vemodig i grunn.

Nå står lykken oss bi. Det er godvær i dag også.

Det ga oss god fremdrift - 32,3 km. Vanvittig artig å få glid på skiene, og ikke minst en merkbart lettere pulk.

Vi har nå passert Titan Dome - et fryktet kuldeeldorado her i Antarktis. Undertegnede er mektig stolt over hvordan gruppen har taklet kulden og høyden.

Taktikken vår har fungert som bare det. Vi er sterkere enn før. Det er et av målene våre å ikke komme frem til Sydpolen som et slakt.

Ellers så har endelig Jacob og Ottar tatt oss igjen. Flere dagsmarsjer i våre opptråkkede spor har ikke vært negativt. Uansett er det vanvittig hyggelig å ha dem i camp.

Onsdag 14. desember 2011

Nesten som Amundsen
Hmrf, vi rakk ikke frem til 100-årsjubileet og festen, men vi er sikre på at Amundsen og hans 4 menn ville gjort som oss - fullført turen med stil.

Sitter nå i teltet og roer ned, etter nok en fin dag på ski. Gode 31,1 km gjorde vi, og vi oppleve vår første merkbare nedoverbakke. Ca. 10 høydemeter ned på en kilometer. Lykke! Dagens camp er 138,8 km fra Sydpolen, og 3052 meter over havet.

Som alle som har fulgt med på denne og andre dagbøker fra Antarktis denne sesongen, vet - så kom vi i likhet med veldig mange andre forsinket igang, da været var sånn at det ikke var mulig å fly oss ut til startpunktet tidligere. Framdriften etter at vi først kom igang, har vært veldig bra. Men det har ikke vært mulig for oss å ta inn igjen de 14 dagene som vi ble forsinket til start. Så da får jubileumsfesten gå uten oss. Vi velger å gå hele distansen og fullføre med stil.

Ellers: ca. 5 km bak oss lunter Jacob og Ottar. Vi leker oss stadig vekk med å skrive små opmuntrende meldinger og figurer i sneen.

Tirsdag 13. desember 2011

Med spesiallagde ski fra Åsnes suser vi av gårde.

Uendelighetens vidde
Å være polfarer innebærer å ha en god porsjon latskap i sinnet. Man må like at det skjer fint lite - og at dagene er klin like.

Mentalt er det til tider slitsomt å være lat. 10 timer på ski hver dag, uten stort annet å se på enn snø og gode venner. Hvorfor velge en så enkel ferie? Svarene er mange, og de fleste av oss klarer enkelt å fylle et A4 ark.

Vi er godt fornøyd med dagen i dag. Vi har gått 31 km, og ned ca. 40 høydemeter. Nedstigningen er ikke mye merkbar. Men horisonten ligger lavere nå enn i går. Været er imidlertid merkbart behageligere. Det har vært et fantastisk vær i hele dag! Vi har kost oss i alle pausene og har kunnet både spise og tisse uten å fryse.

Underveis i dag (og i går...) ble vi vekket av enorme drønn i snøen. Vanvittig fascinerende. Den ene gangen gikk drønnet i en sirkel rundt oss. Med hjertet i halsen var det godt å få konstatert at drønnet skyldes at det er snøen som setter seg og ikke isen som sprekker opp rundt oss.

Ellers er det kun 170 km igjen til Sydpolen. Faen vi gleder oss!

Mandag 12. desember 2011

Dagens dagbok ved Teodor
Som de fleste dager har laget kommet seg et stykke videre mot Sydpolen. For noen har dagen gått fort og lett, for andre har den vart i evigheter og for andre har det bare vært en vanlig dag. Personlig har det vært en tung, men kort dag. Forutenom en spesiell blodtype så er jeg en vanlig skrott som blir sliten i ny og ne. Kroppen har flere ganger sagt: "Hei du, Teo. Det er gøy å stå på ski, men har du virkelig tengt å gjøre dette mot meg HVER dag?" For en kropp som har hatt til vane å bli feitet opp som en julegris før julen, er det naturligvis et sjokk å bytte livsstil. Men selv om hverdagen er fylt av kulde, strev og en vind som til tider prøver å drepe en, finnes det deler av dagen som er fantastiske! Å kunne legge seg ned på en relativt behagelig pulk med en varm kaffe i den ene hånden, 200 g julekake i den andre, og nyte synet av skisporene som strekker seg forbi horisonten, mens man hører på radioprogrammet til Atle Antonsen og Johan Golden, er rett og slett en HERLIG følelse! Om man greier å skaffe seg 3 min søvn før den 20 min lange pausen er over, så er man godt ruster for den neste 4 og en halve timen. Dette med å gå så lenge på ski er en merkelig affære. Man kommer inn i et slags automodus hvor kroppen fortsetter, men tankene tar deg langt vekk fra Antarktis. For det meste har jeg oppholdt meg i varmere strøk og gjenopplevd gamle minner, men her kommer det også et lite problem, for jeg er nemlig ikke mer enn tyve år og med det har jeg ikke ubegrenset med minner å ta av. Bare tenk så mange minner man har om man er foreksempel 30, eller 40! (drit gammel!)

Selv om disse 20 min pausener er til tider himmelske, så kan de ikke sammenliknes med følelsen av å ta av seg alfastøvlene i et varmt telt på slutten av dagen. Å se dampen stige ut av støvlene som dampen fra en kokende kjele er ikke bare en strålende følelse, men også et artig syn. Teltlivet er enkelt og greit høydepunktet for dagene, om man velger riktig side kan det fort bli over 15°C ved din side, mens det er -15°C på den andre. Når man så har fått i seg en en god middag, kopp kakao, sjokolade, litt godteri og krabber ned i en myk og god sovepose er dagen komplett!
Så er det bare å huske godordene fra Rory: "Yesterday is history, tomorrow is a mystery , but today is the present."
Og sove godt!

Teodor

Søndag 11. desember 2011

Rory i godt humør "can't you see that I'm smiling?"

Ett hakk nærmere Sydpolen
Fortsatt kaldt i Antarktis - minus 30 C.
Igrunnen skjedde det ikke stort i dag. Vi har gått på ski og snakket sammen i pausene. Et enkelt liv.

Litt på siden - Teodor vasket ryggsekken innvendig med en liter kaldt vann. Det endte opp med masse is, og fortsatt skitten ryggsekk.

Vår engelske deltager, Rory, har blitt intervjuet av en engelsk avis. "Hvordan er det å være på tur med nordmenn?" .....svaret får du i en senere dagboksoppdatering.

Dagens leir er på 3148 moh - muligens det høyeste punktet på ruta. Om litt venter en 200 km nedoverbakke på 400 høydemeter til Sydpolen. Vi gleder oss vilt!

Dagens distanse: 30,4 km. Kun 232 km igjen til Sydpolen.

Lørdag 10. desember 2011

Underertegnede skriver dagens dagbok. Fantastisk å kunne være på (hemmmelig!) e-post underveis.

Uteksaminert og klar for jobb på diplomis
Store kontraster her i Antarktis. I dag fikk virkelig følt kulden på kroppen. Isende kulde (-30°C?) i nesten 3100 meters høyde!

Alt utstyret fungerer. Vi er varm på føtter, armer og resten av kroppen. Imidlertid er den store utfordringen ansiktet. Den nødvendige kombinasjonen av ansiktsmaske, slalombriller og hette med pels, gir mye fukt og ising. Vi er på tur i Antarktis, men Trond og Rory hadde 90% av tiden ikke peling på hvor de var. Sykt mye ising på slalombrillene.
Vi andre er et hakk bedre, og klarte å finne veien sydover.
Jeg, Christian, er virkelig imponert over alle. Linn-Elise, Gøril, Silje, Teo, Rory og Trond. Vi hadde barske forhold i dag.

Oppsummert: vi takler ekstrem kulde og mener vi er skikket for jobb hos diplom-is.

Kalde fakta;
28,8 km i dag. 262 km igjen til Sydpolen - dvs. 8-9 dager på ski.

Fredag 9. desember 2011

Skoene (North Pole) fra Alfa fungerer vannvittig bra. Vi har alle vært konstant varme på tærne.

En motbakke midt inne i isødet
Skulle tro at det er ganske flatt her inne på isen, men neida - landskapet bølger. I dag gikk vi opp en bølge som var gode 60 meter høy. Igrunnen litt artig. Det er fint med litt utsikt - til enda mer snø og vidder.

Nytt av dagen er at vi har sett Jacob og Ottar på noen kilometers avstand. De hadde (merkelig nok) kurs i samme retning som oss - rett mot Sydpolen.

Det kan ikke være helt riktig det vi har opplevd de siste dagene. Stille vær og steikende sol med minus 15 grader. Nesten litt for enkelt. Antarktis skal være barskt...

Oppsummert så var dagen igrunnen ganske slitsom. Gikk opp 150 høydemeter og totalt 30,7 km på ski. Høres kanskje ikke så ille ut. Men de færreste av oss sov godt natten til i dag. Solen steikte på teltene - og med minus 30 sovepose i pluss 5°C blir det dårlig med søvn. Dagens camp er på 3050 moh.

Hilsner:
Trond hilser til Eirik, Torstein og Brage. 'Selv om det er nokså flatt og ingen fjell i sikte, så har jeg det bra'.

Torsdag 8. desember 2011

God stemning i pausen

Silkeføre, og fin fremdrift
Våknet opp til en merkelig lyd I dag tidlig, lyden var Vindstille! Wow, hva er det som skjer?

Uttrykket 'ein skal ikkje sova bort vinterdagen (sumarnatten)' passet meget bra i dag. Og det gjorde vi heller ikke.

Med store smil om munnen gikk vi mange timer på ski og mange km. Totalt 31.5 km. Vi er godt fornøyd.

Med silkeføre under skiene, og minus ca. 15 grader raste dagen unna. I camp er vi bare 322 km unna sydpolen. Det er ikke mye, ca. fra hardangervidda til oslo i grøftekanten.
Tipper vi bruker 10 dager på de kilometerne, hvis været ikke roter det til for oss en gang til.

Undertegnede Christian takker for mange hilsner. Nå er jeg blitt 36 år. Om 30 år er jeg forhåpentligvis pensjonist - da blir det nok enda mer tur!

Onsdag 7. desember 2011

Solfenomenn i Antarktis

Verdens største bløtkake
Antarktis så klart! I dag ble unndertegnede, Christian feiret, 36 år gammel. 7 tente lys (mennesker) på vei til Sydpolen. Alle lysene i forskjellig farge, og med ulik innpakning. Den ytre innpakningen bestod av en god Bergans, Arcteryx, Sir Joseph, Mountain Equipment og Rab. Den indre innpakningen, no enklere; Brynje.

Totalt 30,4 km i dag i snøvœr, sol og snille temperaturer.

Vi gleder oss til morgendagen

Tirsdag 6. desember 2011

Vi har med oss en liten krabat på denne turen. Han smiler alltid!

En millimeter er nok...
..til å holde seg varm. Teltet (teltduken) er en av våre beste venner når det blåser og minusgradene florerer.

Ble en slapp morgen I teltet. Håpløst mye vind, så vi startet rolig etter lunsj. Dro til med 6 økter I nullsikt (som å gå et melkeglass), og endte opp med 22 km. Godt fornøyd - god hastighet på skiene.
I tillleg til distansen fikk enkelte stiv nakke, det tar på å nistirre på et kompass som henger utenpå en halvkvapsete polarmave.

Ettersom Murphy hang over oss som et spøkelse en stund og vi ikke fikk flydd ut til startstedet før 16 dager etter planen, ligger det I kortene at vi ikke når frem til 100 årsfeiringen 14 des. Men, vi fortviler ikke - turen er målet.

Mandag 5. desember 2011

Trond viser innsiden av jakka si.

Tanker i vinden
Hmrf. En får mye tid til å tenke når det blåser så en knapt kan rope til hverandre. Vi har snakket litt sammen i dag, men for en utenforstående ville det nok mest minnet om en halvsenil-døv gjeng. Selv små og hyggelige ord/tanker blir formidlet med brutal stemme.

Landet dagen etter 7 økter og 24,5 km unnagjort. Vi presset ikke veldig hardt ettersom det var kaldt. Det skal lite til å få en frostskade.
Dagens utfordring var nok for de fleste å slå opp teltet i 14.5 m/s vind (lenge leve vindmåleren!) og noen minusgrader.
Det er utfordrende. Teltet er lite medgjørlig og ønsker seg mest en flyvetur til den andre siden av Antarktis.

Med mye vind, så kommer også snøen (ja, vi vet dere har snaut med snø i Norge) drivende inn i alle slags åpninger. Vi er sjeleglad vi har minusgrader her, ellers så ville vi minnet mest om våte katter og ikke snømenn som nå.

Kulden er også artig. Den gir et fasinerende rimlag (ref bilde) på innside av jakke - hvis en har svettet litt.

Status er at det er ca. 410 km igjen Sydpolen. Men først skal vi forbi Titan Dome - et av de kaldeste områdene på jorden.

Dagens gratulasjoner går til Correne. Hun fyller år i dag. Hurra!!

Søndag 4. desember 2011

En iskald søndagstur
Hva skriver en i dagboken når en ligger og hører på vinden hyle etter 6 timer og 20 km på ski? Alt vel, vi har masser av vind og minusgrader, låner gjerne bort noen....

Gøril i siget

6 timer effektiv skigåing i 10-12 m/s er friskt i Antarktis. Gikk dagen sammen med Jacob og Ottar som dumpet innom oss i det vi skulle dra i morges. Hyggelig å se de igjen!

Timingen for å slå camp kunne ikke vært bedre. Set begynte å blåse enda mer akkurat idet vi hadde krøpet inn i våre huler (som forøvrig må se ut som en sigøynerleir for evt. forbipasserende). I skrivende stund blåser det 15-16 m/s.

Men vi smiler - etter masse vind kommer det alltid litt mindre vind engang.

Så hvor er vi i løypen til sydpolen? Ca. 432 km unna, hvis den amerikanske basen ikke gir oss ordre om å gå en stor omvei pga kjerneforskning (forskning på noe en ikke vet hva er) eller et forbudt område.

Lørdag 3. desember 2011

Livet bak en maske. Silje håper Metier godtar dette nye bildet til nøkkelkortet.

En kongedag
Vi arbeidet hardt idag og endte opp på 28,8 km. Godt fornøyd med det. Nå begynner endelig høyden å slippe taket på Linn.

Kjente nok en gang så vidt solen i ryggen i dag. Men det har vært kaldt. Minus 30?

Vi har det topp, men send oss gjerne noen varme tanker. De neste dagene er det meldt om vind og litt mer vind - det kommer til å bli kaldddt.

Fredag 2. desember 2011

Fra venstre: Linn, Silje, Christian, Gøril, Trond og Teo. Fotograf: Rory

En superkald dag i Antarktis
Superstart på dagen med sol og vindstille. Så snudde været om midt i første økt. Superkald dis og vind.
Solen stakk såvidt frem i løpet av dagen, og ga en svak og etterlengtet lunk i gore-tex jakken i noen få minutter.

Gikk nok kanskje litt hardt med 9 økter og en totaldistanse på 29 km. Var godt å komme igang med den monotone skigåingen. Det ga rom for tanker i forskjellige retninger.

God stemning - men vi har virkelig fått kjenne Antarktis på kroppen i dag. Måtte virkelig jobbe for å holde varmen.

Torsdag 1. desember 2011

Gøril, Teo, Silje, Linn og Rory på vei ut av Stillhetens Dal

Sydpolen neste
Gjorde oss i dag ferdig med Axel Heiberg-breen og gikk noen få km innover platået.

En guffen start på dagen. Vi gikk opp 400 høydemeter med kald vind i ansiktet. Men været snudde helt om og vi fikk påskeforhold med minus mange grader. Det var ikke et vindpust i det vi tippet over kanten til platået, og det var av med både lue, jakke og votter. Derimot var det på med barneski under pulkene - tid for å få til litt bedre glid på parispulkene.
Inn mot camp ble det litt barskere forhold med vind og tynn luft. 2800 moh. kjennes i Antarktis. Det tilsvarer ca. 3500 moh. ved ekvator.

Ligger nå i et solhett telt og koker, etter å ha gjort unna 16,1 km i dag. Ute hyler vinden svakt.. ..stemningsfullt.

Gleder oss til å traske videre i morgen og komme oss enda et hakk nærmere Sydpolen. Avstanden er nå 518 km, og vi regner med å være framme før julaften.

Været fremover er meldt litt rotete og vi har derfor valgt å utsette det å klatre Mt Nansen til neste gang vi kommer hit...

Onsdag 30. november 2011

Trond

Et riktig valg
Med noen timer uten sikt, og en oppoverbakke som minnet mest om en nedoverbakke, sa vi stopp. Vi slo leir.
Et klokt valg. Vi hadde slått leir blandt noen merkelige sprekker.
8 km i luftlinje er ikke mye å skryte av, men vi er superfornøyd. Fikk på slutten av dagen gått opp et depot 200 høydemeter, til 2590 moh.
Nå ligger vi rett under platået. I morgen blir en spendende dag. Får vi glid på skiene? Motvind i hauger? Minusgrader i fleng?
Dagens overraskelse? Trond hadde med 'Wunderbaun' til hvert telt. Lukt av granbar, vanilje og kirsebœr frisker opp skittent undertøy.

Tirsdag 29. november 2011

Teodor tester hetten, mens Linn-Elise smiler lurt.

Et enkelt liv
I dag har vi gått oppover, og litt mer oppover. Landet til slutt på 2118 moh, og 12 km i distanse. Sykt tunge forhold, selv etter å ha fulgt sporene til Asle T. Dagens leir er i Stillheten Dal.

Likevel - vi er mest imponert over Amundsen, han brukte 4 dager opp breen. Fatter det ikke helt. 4 dager opp en ukjent bre med hauger av sprekker i ukjent terreng, med mat for tilbaketuren. Må ha vært et pes uten like. Er fristet til å konkludere med at han var ordblind, og at de egentlig brukte minst det dobbelte antall dager.

Bare godt vær er kjedelig, derfor - i dag har vi hatt litt av alt med unntak av regn og sludd.

Kan ikke annet enn å skryte av humøret og styrken til gjengen. Kommentarer i forskjellige retninger, og lite samarbeidsvillige pulker blir mottatt med smil.

Tusen takk for hilsner på dagboken. Neste gang får dere bli med. Dette er en flott tur.

Mandag 28. november 2011

Mye motbakker!

Sykt store bresprekker
Masse oppover i dag...slitsomt. Men, tok et godt jafs av breen. Sykt godt jobbet av Trond, Jacob og Ottar.
Nytt av dagen er at Teo jobber febrilsk med sin teltmakker Rory for å lære han å telle på norsk.
Noe motvillig, Rory bærer Teo sitt søppel og kokkelerer som takk. Vårt yngste medlem Teo presser vårt eldste medlem hardt.

Søndag 27. november 2011

Med stødig kurs oppover

En solid dose løssnø og snøbad

Ligger i skrivende stund i teltet. Lårene dirrer behagelig og det er kokvarmt i teltet. Med litt bølgeskvulp på iPod'en så kunne det like så gjerne ha vært på en strand langs norskekysten.

God fremdrift i dag. Vi gikk ca. 25 km og endte på 1003 moh. Er ca 2 unna de virkelige motbakkene.

Etter 8 økter i løssnø pustet vi ut og slo leir for kvelden. Vi var i variabel tilstand. Noen var smarte og slappet av, andre freste rundt og vasket seg, mens et par av oss utforsket breen videre.
Det ser lovende ut. Men i morgen blir en knallhard dag. Men gled dere - her er det sykt fint å fotografere.

Undertegnede ønsker å sende en spesiell hilsen til United Bakeries, Asker Produkter, Freia og Lofoten Ferskfisk for fantastisk god mat. Takk!

Lørdag 26. november 2011

Endelig i gang!

Dag 1 - I dag har vi spist en bit av Axel Heiberg-breen

Etter frokost landet flyet med de siste 5. De hylte av glede. Piloten Jim gjennomførte årets lavtflyvning ned Axel Heiberg-breen. I 50 m høyde over bresprekker og fine formasjoner, freste de ned breen. Underveis dundret de over campen til Stein og Vegard ++. He he de ble nok vekket brått. Videokamera og fotoapparater fikk testet seg maksimalt, de gikk nesten varme. Skal bli vanvittig gøy å se resultatet!

Med lite søvn innabords for de 5 tok de utfordringen, og gjennomførte en full dag på ski. Totalt gikk vi 23,5 km i vakkert terreng fra shelfen til et stykke innpå breen. Med et smil om munnen ankom vi dagens leir.

Nå venter en god natts søvn. Vi må det - selv om det mest frister å gå videre.

Bilde; fra shelfen, med Mt Nansen bak til høyre.

Posisjon leir (rett forbi koordinaten Axel Heiberg 2)
S 85.4125
W 162.8963
Høyde 526 moh

Turhilsner, Christian

Fredag 25. november 2011

Første camp: Silje, Trond & Rory

Delvis i gang

Murhpy slipper oss ikke. Dagens to flighter fra Union til Axel Heiberg endte med at kun 4 av oss kom avgårde.
De siste 5 ble forhindret av en ulykke på Mt Vinson. Leit, men lørdag kl 0900 presis skal visst Linn Elise, Gøril, Teo, Jacob og Ottar komme.
Imens nyter vi andre: Rory, Rrond, Silje og undertegnede, livet i teltet - sykt langt unna bilkø og stress.

Magisk å være ved foten av Mt Nansen og Axel Heiberg-breen. For 100 år siden var Amundsen her som første mann. Forstår veldig godt Amundsens rutevalg på oversiden av Zigzag-bluff. Sannsynligvis trodde han at platået lå rett på baksiden, men den gang ei. Han måtte ned - ned på Axel Heiberg-breen - og følge den til topps.

Torsdag 24. november 2011

Topptur. Fra venstre: Trond, Linn, Silje & Rory.

Topptur i Antarktis

Forhåpentligvis siste dag i leiren. Finpusset skiformen med en topptur (ref. bilde) og ladet det som var av batterier.
Området vi er i er et eldorado med vanvittige muligheter for å leke seg på artige fjelltopper.

Vi er ikke alene som nordmenn her i leiren. 4 nordmenn (Camila isaksen, Malin xx, Ronny Finsås og xx) jobber i leiren. Videre, to andre ekspedisjoner er her med nordmenn; Onecall (9 pers) og Rune Gjeldnes med en drøss engelskmenn. Sosialt som bare det, og sykt mye polar kompetanse samlet på denne lille plassen.

Nytt av dagen er at Correne velger å ta Mt Vinson, muligens last degree, istedet for å bli med oss videre. Vi beklager dette, hun har vært et frisk pust i gruppen

Mye tyder på at fredag blir vår dag.

Onsdag 23. november 2011

Utforsking av området rundt camp

Ny rekord?

Blir nesten litt komisk... Vi er fortsatt i Union Glacier. Negative meldinger om avreise Axel Heiberg tas med latter. Hmrf.. hvor tar folket humøret fra?
På basen her er det masser av folk, og stadig får vi oppmmuntrende meldinger fra ukjente folk. Wow, vi er blitt kjendiser! Tar vel ikke lange tiden før vi får kallenavn; håpløs, sjarmløs, rastløs, talentløs, storspiseren, nordnorge, den smågale, oppvaskgutten, lysluggen mm. De fleste navn et godt stykke unna sannheten, vi er bare en gjeng turivrige folk

Tirsdag 22. november 2011

Kveldsstemning: Felicity Aston (uk), Teodor, en islending og Rory nyter kveldssolen kl 2300.

Sol og avslapping... tipper mange misunner oss

Dagene sklir litt inn i hverandre, men de raser raskt unna. Det er små fremskritt hver dag, som at vi blir bedre i skiform og skiseilene/kitene begynner å bli mer samarbeidsvillige. Vanvittig artig. Vi er nå enda bedre forberedt enn vi var for noen dager siden.

Mye surrer rundt i hodet når en roer ned, og en kommer tett innpå forskjellige ekspedisjoner. Det som kanskje overrasker mest er at de fleste er superfornøyde med å ha kommet til Antarktis, og roer maksimalt ned. Igrunnen greit nok, men det skremmer at så mange ikke har beveget seg de siste tre ukene. De kommer til å få et fysisk sjokk når de starter. Stiv i armer og ben, og flere tunge dager. Mulighet for overbelastning og påfølgende uthenting stor.

Så, hva gjorde gruppen i dag?
Trond, Linn og Gøril besteg en liten vindfull topp. Teo, Igor, Victor og Silje roet ned, leste bok og sosialiserte. Correne finpusset skiteknikken, mens Ottar, Jacob, Rory og undertegnede brukte vinden til å leke med skiseil/kiter.

Vi krysser fingrende. Det blir spendende å se hva morgendagen bringer.

Siste nytt: Gøril og Linn knuste Trond I brikkespillet Jenga. Full av hevnlyst, tok Trond revansj I Monopol.

Mandag 21. november 2011

Teodor

"Murphys law"

Wow, i dag ble det ingen flyvning til Axel Heiberg-breen pga. dårlig vær.
Etter ca. 20 dager med godt vær der har været snudd om. Vi smilte skjevt da vi fikk beskjeden etter at alle teltene var pakket ned, og pulkene klare for å lastes inn i flyet. Greit nok, vi nyter uvissheten her i leir.
Avsluttet middagen i camp med nok en "positiv" melding: flyet som skal fly oss ut fikk nettopp en skade da den skulle lande på en et gudsforlat sted med mange pingviner. Det var ingen god nyhet, nærmeste reservedelsforhandler flerfoldige tusen km unna.
Så, nå sitter vi i Antarktis - og i litt uvisshet om hva som skjer når. Med litt flaks blir vi flydd ut en gang i slutten av denne uken. Imens så tripper vi rundt her nede. Går på ski, skiseiler, kiter og spiser masse mat. Ikke verdens undergang, selv om vi er nå to uker forsinket.

På bildet til høye: Linn-Elise som kiter

Søndag 20. november 2011

Fjelltur med utsikt over flyplassen

"Stille før stormen"
Nok en fantastisk dag i camp med vanvittig fin påskestemning. Der ca minus 10°C og gnistrende skiforhold.
Benyttet dagen til å gå på ski og andre daglige gjøremål. Et par av oss (Silje, Rory og undertegnede) testet ut en liten fjelltopp ikke langt fra Union Internasjonal Airport - en av de mer eksotiske flyplasser i verden - 3 km rullebane på is (ref. bilde).
Avsluttet dagen med en positiv melding for morgendagen. Sannsynligvis flyr alle til Axel Heiberg-breen i morgen. De håper å klare det. Både Twin Otteren og DC3'en vil bli benyttet. Krysser fingrene for at det går. Pilotene gleder seg, og det gjør vi også!

Lørdag 19. november 2011

God stemning i camp. Fra venstre: Victor, Jacob, Ottar, Gøril, Rory, Teodor, Linn-Elise og Correne. Silje foran til venstre. Igor i teltet bak gruppen, mens Christian er fotograf.

En følelse av på påskestemning...
Cowboy-frokost i Antarktis... herlig. Som forventet ble det en dag i camp. Været tillater dessverre ikke landing i bunnen av Axel Heiberg-breen. Dumme greier. Men ikke nødvendig å kaste bort kalorier på noe vi ikke kan gjøre noe med.
I god stil raste nok en dag unna. Skiturer I forskjellige retninger, litt kiting, store måltider og masse sosialt. Et enkelt liv..

Union Glacier er en av få private leirer i Antarktis. Den drives av Antarctic Logistics Expedition, et engelsk/ amerikansk firma.
Basen består av ca. 50 folk med mange forskjellige nasjonaliteter, 3 fly og fantastisk god mat. Herfra kan man flys ut til mt Vinson, pingvinkolonier, Sydpolen samt andre herlige fjelltopper og spennende breer. Alt sammen til greie priser, for de som har klart å skrape sammen mange penger.

Håpløst å si hvor lenge vi blir her. Men håper å komme oss videre mandag eller tirsdag.

Fredag 18. november 2011

Union Glacier

Vi er i Antarktis!

Etter nervepirrende venting i 6 timer fikk vi endelig den gode nyheten: "flyet går om litt, vi kommer og henter dere om 20 minutter". Vill jubel - ingen sure miner.
Omkring kl 1500, dvs 1900 norsk tid forlot den store russiske fuglen (IL72) Punta. Med stort smil om munnen så vi på hverandre. Nå venter eventyret.
Det russiske flyet er et resultat av godt russisk håndtverk. Vanvittig kvalitet, uten nevneverdig tanke for utseende. Greit nok, det er et lastefly. Ledninger i forskjellige retninger, få vinduer, ingen smekre flyvertinner, men istedet 7-8 sterke russiske mannfolk som besetning. Få andre fly i verden kan konkurrere med dette flyet mhp. lastekapasitet.

Med et brak tok vi bakken i Union Glacier, raste bortover rullebanen (vaskebrettet) og kunne konstatere at nesten all ørevoks var ristet løs. Vi er i Antarktis!
Effektiv jobbing utover kvelden, og vips var vi klare. Superklare, og dessverre endel mer klare enn været i Axel Heiberg-breen.
Mye tyder på at vi blir noen dager her i camp. Flyet må ha gode siktforhold for å lande på en kritthvit flate.

Uansett, vi har det topp! Hilsner I dagboken på Latitude mottas med glede.

Torsdag 17. november 2011

Disse fjellene får vi kanskje se i morgen!

En god nyhet: med stor sannsynlighet så flyr vi til Antarktis fredag morgen! Vi smilte om kapp ved frokostbordet. Tid for en lite krigsråd - er vi klare for å dra? Er vi klare for å oppleve ugjestmilde Antarktis, kulde ned mot 40 minusgrader, langt unna mobiltelefoner og mikrobølgeovn? Er vi mentalt vi virkelig klare...?

Ikke uventet raste dagen unna. Diverse besøk i butikker og e-poster sendt i forskjellige retninger.
Fredag blir spendende! ALE har bedt oss være klare for en telefon fra klokken 0630 og utover.

Onsdag 16. november 2011

Rory & Teo spiller basketball, fotograf Gøril

Vi er i rute nå - trener, spiser og sosialiserer. Ingen sutring pga. forsinkelsen. Det lover godt.
Nytt av dagen er at Igor og Victor velger å starte Sydpolturen fra toppen av Aksel Heibergbreen. For Igor og Victor er det meget viktig å komme frem til 14. desember. Dette beklager vi, for de har vært et positivt russisk innslag i gruppen.

Avrundet kvelden med quiz laget av Teodor. Det ble en artig affære, men med selsomt resultat. 22 superaktuelle spørsmål. Vinnende lag klarte 8 riktige, mens det dårligste laget klarte utrolige 4 riktige!
"Hvor mange koner har sør-afrikas sin president?", "Hvem var 3. ekspedisjon til Sydpolen?", "gjennomsnittshøyden til en chilensk mann ?", "Hva er det latinske navnet på isbjørn?"

Silje og Correne vant quizzen, mens det tapende lag kom fra en liten øy/tettsted i Nord-Norge (beklager Jacob og Ottar).

Tirsdag 15. nov 2011

Fortsatt usikkert mhp flyvning, men det kan se ut som det er gode muligheter på slutten av uken. Det ryktes at den beste måten å få til flyvning på er å ta en real fest. Så, det gjorde vi. Noe drikke og musikk, og vips var klokken 0300 før de siste av oss kom i seng. Så, tid for å krysse fingrene at trikset fungerer. Det ble tatt noen bilder i løpet av kvelden, men har valgt å legge ved en nøytralt bilde fra parken utenfor hotellet. (Bildet kommer senere.)

Mandag 14. nov 2011

Foten til Magellan. Statuen er midten i byen. Kysser en hans fot er en sikret å komme tilbake til Punta. Ingen av oss ønsker å få et varig opphold i Antarktis.

Dagen rant unna, jentene valgte luksusbehandling på spa mens guttene tuslet rundt i byen. Felles mange av oss er at Skype er blitt en hit. Å kunne ringe gratis hjem via internett er fantastiske bra saker.
De siste to ukene har virkelig sveiset sammen gruppen, og ikke en gang har vi hatt en krangel eller større diskusjon. Det lover bra.

For utenforstående må det ha vært artig å være flue på veggen. Vi har alle våre særegenheter.
Jacob spiser uten unntak doble porsjoner og er jevnt og trutt på taket for å teste satellitt-telefonen. Ottar går konsekvent rundt i shorts - snakker trening med alle og gir uten å vite det dårlig samvittighet til de fleste mhp. trening. Trond mingler og sosialiserer hele tiden, og konsumerer i samme slengen store mengder kaffe/te. Rory, vår lege, er humørspreder av rang og våres "go to" med våre små vondter. Teo, vårt yngste medlem, er vår maskot og store hjerteknuser (ref Silje og Linn-Elise). Gøril, trønderbidraget i troppen, er konstant i godt humør og drar stadig i gang tregninger. Silje holder Christian i ørene så gutten fra Asker ikke gjør noe rart. Linn-Elise,bidrar med nordnorsk kultur og har tatt fullstendig kontroll på hotellets kjøkken. Igor og Victor er som alle andre veldig ivrige på å fly avgårde, og spiser mengder med hvitløk - det skal visst hjelpe . Correne, jobber jevnt og trutt som journalist i Explorersweb, og har supergod oversikt over de ulike gruppene. Hun sitter inne med mye interessant informasjon. Undertegnede, Christian, løper rundt mellom hotellet og ALE og forsøker å holde gruppen oppdatert til enhver tid.

Søndag 13. nov 2011

Teo vasker kiten med saltvann og sand!

Noe usunt liv her i Punta. Vi spiser som gale og gjør minimalt med vettuge ting. Innimellom all spisingen jobber vi som gale med å prøve å slå i hjel tiden, og noen ganger går det greit. Å være polfarer en ingen spøk. En bør ha et par veldig avslappede gener. Hmrf, krysser fingrene for at våre vaner ikke blir varige. Hvis ikke kommer de fleste av oss til å miste jobben (hvis vi møter på jobb) i 2012.

Utover dagen slo vi ihjel litt tid med kiting og testing av M & M's. Teo strøk på M & M-testen med glans. Hardnakket påstod han at alle de brune var røde og blå. Jentene valgte å prioritere trening og litt mer trening. De fikk strammet opp deler av kroppen.

Håpløst å si noe om når vi flyr avgårde til Antarktis, men sannsynligvis blir det i slutten av denne uken.

Lørdag 12. nov 2011

Kort oppsummert: en mislykket soloppgangstur av Teo, Gøril og Correne kl 0500, en fyldig(?) frokost bestående av cornflakes, en fantastisk tur opp imellom fjelltopper som konkurrerer med Himalaya, frodig natur som tidvis minnet om Norge, god temperatur (20 °C), en lengre treningstur på 6 timer og en noe kortere (6,5 t) biltur hjem. Tilbake i Punta ved midnattstider, godt førnøyde og klar for å ta fatt på noen dager til med venting mhp. flyvær til Antarktis. God stemning i leiren, og vi lever alle et bekymringsløst liv her i Sør-Amerika.

Fredag 11. nov 2011

Tid for å få noen andre impulser enn asfalt og restaurantbesøk i Punta. Dro avgårde etter frokost til Torres del Paine (Patagonia). En tilsynelatende kort biltur (5 timer - ref. undertegnende) som viste seg å vare 8.5 timer. Det er artig å kjøre bil ! Vi ble belønnet med storslått natur, og vanvittige vinder. På vindmåler målte vi 44 m/s - dvs. 158 km/t i det vi nærmet oss Torres. Bilen ristet og sidespeilet knakk.

Vi bodde i en tradisjonell turisthytte, sammen med hauger av andre europeere. Men, vi holdt oss til planen - en god middag og drikke, så tidlig i seng.

Torsdag 10. nov 2011

Rory tester ut slepekroken som han kjøpte i butikken. Teodor er noe skeptisk. Er en krok konstruert for 6000 kg tilstrekkelig for å trekke en pulk på ca. 75 kg?

Vi er på tur. Litt venting på vei til Antarktis er en del av turen. Om vi skal klare å komme til Sydpolen 14. desember avhenger av været. Vi får se, men vi skal gjøre vårt beste. Uansett så nyter vi livet her i Punta.

Likevel, i morgen drar vi nordover til Torres del Pain, Patagonia. Tid for å gå litt i fjellene, se stupbratte fjellsider og fin natur. Regner med å være tilbake i Punta lørdag kveld.

Leser en norske aviser får en inntrykk av at det kun er et par norske ekspedisjoner på vei til Sydpolen. Det er feil. Det en rekke andre, og de fortjener også litt omtale.

Hvitserk: 6 personer med Erling Rosenstrøm som eksepdisjonsleder. De venter fortiden i Punta Arenas, klare for å fly ut. Rute: Messner: 890 km. Sjekk ut www.hvitserk.no

Aleksander Gamme: er i Antarktis. Går Hercules Inlet - Sydpolen - Hercules Inlet, totalt 2260 km. Har i skrivende stund gått ca Etter 8 økter i løssnø pustet vi ut og slo leir for kvelden. Vi var i variabel tilstand. Noen var smarte og slappet av, andre freste rundt og vasket seg, mens et par av oss utforsket breen videre. /p /100, etter ca 10 dager med elendig vær. Sjekk ut www.gamme.no

Steffen Dahl: er i Antarktis. Skal gå Hercules Inlet - Sydpolen, totalt 1130 km. De siste 10 dagene har han hatt en del liggedager pga. elendig vær, og for å holde tidsskjemaet har han valgt å ta et lite hopp med beltebil til Thiels Mountains. Noe usikkert når han får forflyttet seg til Thiels. Sjekk ut www.polfarer.no

Asle T.Johansen med fler: Går fra Amundsens siste depot på Ross-Shelfen (ca 82,7 grader), via Axel Heibergbreen til Sydpolen. Tradisjonelt utstyr, tunge pulker. Status per torsdag 10. nov er at de har ca. 100 km igjen til Axel Heibergbreen, for så 615 km videre til Sydpolen. Med et snitt på 22 km pr dag vil de nå Sydpolen 14 desember. Gruppen vil få bistand av et depot underveis. Sjekk ut www.tilsydpolen100aaretter.com

Stein P. Aasheim, Jan Gunnar Winter, Dag Harald Jølle og Vegard Ulvang. Går i Amundsens fotspor fra Hvalbukta. Perr torsdag 10. nov har de ca. 370 km igjen til Axel Heibergbreen, for så 615 km via Axel Heibergbreen til Sydpolen. Guttene har depot underveis, og med et snitt på 28 km/ dag når de greit Sydpolen 14 desember . Sjekk ut www.sorpolen2011.no.

Latitude AS/ Ousland AS: 8 deltagere + bistand til Jacob & Ottar, undertegnede (Christian Eide) samt Trond Sundby som ekspedisjonsledere. Ligger for tiden og venter på været i Punta Arenas. Skal gå 615 km til Sydpolen fra bunnen av Axel Heibergbreen. Ekspedisjonen består av deltagere fra Norge, Russland, England og Sør-Afrika. Sjekk ut www.latitude.no & www.ousland.no. Enkelt av deltagern e har videre en rekke egne blogger/ hjemmesider.

www.rolvag.blogspot.com - Linn Elise Røvåg
www.gpower.bloggr.no - Gøril Hustand
www.eventyret.bloggr.no - Teodor Glomnes Johansen
www.thesouthpolejubileeexpedition.com - Rory o'Connor
www.telttur.com - Jacob Meland og Ottar Haldorsen
www.explorersweb.com/correne

Ousland AS: Børge Ousland og Bengt Egil Rotmo leder en ‘last degree' tur til Sydpolen. Ankomst Sydpolen 14. desember hvis været ikke skaper rot. Sjekk ut www.ousland.no

Onecall AS: ca 200 km kite-ekspeidsjon inn til Sydpolen. 6 deltagere med Jan Fasting og Ronny Finsås som ekspedisjonsleder. Ankomst før 14. desember, hvis ikke været skaper rot. Sjekk ut www.onecall.no

Latitude AS: 8 personer inkludert Christian Eide, Jacob og Ottar vil kite ut fra Sydpolen til Hercules Inlet. Gruppen forlater Sydpolen etter 14. desember. Sjekk ut www.latitude.no

Onsdag 9. nov 2011

Foran fra venstre: Christian, Jacob, Gøril, Silje, Rory, Correne og Teodor
Bakre rekke: Ottar, Trond, Linn Elise, Igor og Victor

ALE ringer oss daglig klokken 0930, og gir oss oppdateringer mhp flyvning. Men ei, ingen flyvning i dag heller. 52 knop og snøføyke er ikke noe å lande et stort fly i - til og med ikke for de russiske pilotene.
Å tusle rundt i byen Punta er ikke sunt i lengden, musklene forsvinner raskt hvis en ikke øker tempoet fra tusling til løping. I dag tok vi benene fatt, og dro litt til byen skibakke. Her var det fortsatt snø, herlig !! Kastet et par snøballer, og rotet litt rundt i motbakkene der.
Det fikk dagen til å gå litt fortere, og for første gang på lenge kjente vi en anelse av sult ved middagstider.

Tirsdag 8. nov 2011

Teodor nyter varmen og skriver dagbok

Begynner å ane at vi kommer til å kommer til å bli værende her i Punta mange dager fremover. Det blåser bra i Union Glacier, og vekselvis er det snø i luften. Våre russiske piloter er harde, men de går ikke på akkord med sikkerheten.

Hva gjør en når en skal nyte ventetiden i Punta ? spiser, spiser, sosialiserer, spiser, trener og går over personlig utstyr. I grunnen et ganske enkelt liv. Avsluttet dagen med en gedigen middag sammen med Hvitserk-gruppen. Ble noe sent, og en del forskjellig drikke til maten.

Mandag 7. nov 2011

1350 kg utstyr fordelt på 51 kolli pakket og klar, og hentet av ALE (Antarctic Logictic Expeditions) ref bilde. Vi er klare til avreise, men været ser ikke lovende ut for de neste dagene. Ingen krise i leiren - nå har vi en enestående sjanse til å slappe av. De siste ukene har for de fleste av oss vært hektiske, selv om planen var å ha full kontroll og jobbe normale dager.

Vi har kontroll, men de fleste av oss har likevel noen sommerfugler i magen. Hvor kaldt blir det ? møter vi mange bresprekker og lumske passasjer opp Axel Heibergbreen ? klarer vi å komme frem til Sydpolen 14 desember ? spørsmålene er mange, og svarene er enda flere. Ikke så lett å gi eksakte svar når en drar på ekspedisjon til Antarktis.

‘Alle er klar, men noen er mer klar enn andre', (ref Animal Farm) , Rory i full mundur på hotellrommet. Teodor ivrig fotograf.

Søndag 6. nov 2011

Fortsatte der vi slapp lørdag, og jobbet nye 16 timer - dog i et litt roligere tempo. Vi begynner å få kontroll, herlig !

Siste del av maten ble gjort ferdig på kjøkkenet av Linn Elise, til oppmuntring fra hotellets hund.

Siste nytt fra ALE er at mye tyder på at det ikke blir flyvning til Antarktis på tirsdag som planlagt. Vi er optimister, men henger ikke med hodet hvis vi må vente noen dager.

Lørdag 5. nov 2011

Har blitt meget flinke til å pakke til tur nå, og vi begynner å se begynnelsen på slutten på pakkingen....puh !
Dagen raste unna, etter at stor frokost var inntatt og morgenmøte var gjennomført. Victor og Igor dundret på med pakking av mat og utstyr, mens vi andre jobbet med fellesoppgaver. Dagens høydepunkt for noen av oss ble testing av skiseil og kiter på stranden. Til jubel fra lokale smågutter lekte vi med kitene/ skiseilene både på land og til vanns.

Fredag 4. nov 2011

Det har vært hardt arbeide hele dagen, men med mye glede. Vi har pakket sjokolader fra Freia, tørket frisk fra Lofoten Ferskfisk, müslibarer fra United Bakeries, Sydpolkaker fra Asker Produkt, utstyr fra Bergans, Brynje og Alfa mm. Er godt fornøyd - vi har alle godt utstyr. Som tidligere nevnt, så skal vi gå en kald tur – og fokus i den anledning er rettet spesielt mot ansikt, fingre, tær og innside lår. Det skal ikke mye til for å få en frostskade.

Utpå kvelden kom våre to siste medlemmer: Victor og Igor. Fint å være samlet hele gjengen! Det er god stemning i gruppa.

Legger ved en liten graf fra noen inntrykk de siste dagene:

Torsdag 3. nov 2011

Fra venstre på bilde, Linn-Elise, Silje og Gøril

Om vi ikke drømmer om gram og smør i natt så er det noe galt. Dagen gikk med til pakking av frokoster, middager, ski og telt. Alt nøye veid opp, og ilagt en solid dose smør – med unntak av teltene og skiene.
Kanskje ikke så spennende, men dagen raste unna og vi hadde det artig. Kommentarer i forskjellige retninger og mye latter underveis. Avslutningen på dagen viste vår seriøsitet, og glede. Etter avsluttet middag kl 2230 tok vi en gjennomgang av teltene, ute på gaten blant x-antall løshunder og forvirrede mennesker. Er nok ikke dagligdags det vi holdt på med.

Onsdag 2. nov. 2011

Yes, vi er i Punta Arenas. Vi puster lettet ut, ingen problemer med fly, tollere, franske streikevakter, taxi-sjåfører, overivrige innsjekkingspersonale eller overopphetede kredittkort.

Status nå er som følgende: Vi er 10 personer her på hotellet – og på fredag kommer Igor og Victor.
Trond, Silje og undertegnede (Christian) kom for et par dager siden - og de andre 7 kom i dag. Vanvittig godt å se gjengen igjen. De neste dagene venter pakking, litt mer pakking og mange gode måltid. Det er blodig alvor mhp. måltidene. Gjengen har fortsatt mye å gå på – de er for tynne.
Vi skal gå den kaldeste ruten til Sydpolen, og da nytter det ikke å være tynn. Et godt spekklag er nødvendig.

Hvor er Punta Arenas (les Punta)i verden? Helt syd i Chile. Punta er kjent for at det nesten alltid blåser i byen, Sydpolekspedisjoner, Magelanstredet og fiske. Oppsummert er det en liten søvnig by syd i Chile. Masser av trivelig mennesker her, som er noe vanskelig å komme i kontakt med. Spansk og norsk har ikke så mange likheter.